Tilværelsen
Jeg kommer akkurat hjem fra Bodil Furu sin video-kunstutstillings-åpning i Galleri K på nedsiden av Frogner.
Bodil Furu har lagd film om svenske Eddie Meduza
(i 2002). Eddie Meduza er en slags raggar-dansbands-Kristopher-Schau syns jeg.
Han skreller vekk vernisset av oss, hva står vi igjen med da?
Samtidig virket det som å være endel paralleller mellom Eddie Meduza og Big Edie og Little Edie, de to amerikanske slektningene av Jackie Kennedy som har trengt seg frem som ukens tema her,
helt uten plan.
Jeg var der fordi venninnen min Charlotte er med i en av filmene. Hun forestiller en journalist som skal radiointervjue en fyr som blir mer og mer i stuss over hvem han er og hva han egentlig kan si.
Hvem er han, til å uttale seg om noe, han flyter ut stakkars mann mens platen går og like før rødlyset skal på til direktesendingen og han skal være klar til å forestille en fornuftig, velartikulert og klok person som kan si noe kløktig om livet på 3 minutter.
Det har alltid forundret meg hvordan folk, med få unntak, er høflige intervjuobjekter. De sier aldri:
- For en tåelig problemstilling, jeg gidder ikke.
Til og med når de er på lotto på tv sier de:
- Hm, jeg må tenke meg om, 200.00 det er jo dritmye penger, mer som jeg mister/ og kanskje/ får 1 mill/ enda så viktig penger er for oss og hjelpe meg.
Det er omtrent sånn jeg føler meg hver eneste dag tenkte jeg.
Og grunnen til at jeg ikke fikk smilt noe annet enn hei til Bodil Furu.
For hva skal jeg si. Jeg er verdens verste på lovely-show-kommentarer og Eddie Meduza er jeg ikke, og tilværelsen, som jo var den jeg tenkte på, er så vanskelig å si noe om til en fremmed dame (Bodil Furu) i forbifarten.
Det fins en lang sekvens om bæsj og skitt og søppel i utstillingen, som skapt for meg.
Likevel, i all korthet om dette. Jeg må pakke sekken og legge meg snart. Jeg drar rett fra jobb midt på dagen i morgen til Stockholm.)
Bodil Furu har lagd film om svenske Eddie Meduza (i 2002). Eddie Meduza er en slags raggar-dansbands-Kristopher-Schau syns jeg.
Han skreller vekk vernisset av oss, hva står vi igjen med da?
Spytt og pikk og tanker om tilværelsen
Det tenkte Eddie Meduza på, og det pleier jeg å tenke på.Samtidig virket det som å være endel paralleller mellom Eddie Meduza og Big Edie og Little Edie, de to amerikanske slektningene av Jackie Kennedy som har trengt seg frem som ukens tema her,
helt uten plan.
Skitt, misere, frihet
Jeg var der fordi venninnen min Charlotte er med i en av filmene. Hun forestiller en journalist som skal radiointervjue en fyr som blir mer og mer i stuss over hvem han er og hva han egentlig kan si.
Hvem er han, til å uttale seg om noe, han flyter ut stakkars mann mens platen går og like før rødlyset skal på til direktesendingen og han skal være klar til å forestille en fornuftig, velartikulert og klok person som kan si noe kløktig om livet på 3 minutter.
Det har alltid forundret meg hvordan folk, med få unntak, er høflige intervjuobjekter. De sier aldri:
- For en tåelig problemstilling, jeg gidder ikke.
Til og med når de er på lotto på tv sier de:
Jeg går opp
Som om de aldri skulle gjort annet. De sier ikke:- Hm, jeg må tenke meg om, 200.00 det er jo dritmye penger, mer som jeg mister/ og kanskje/ får 1 mill/ enda så viktig penger er for oss og hjelpe meg.
Det er omtrent sånn jeg føler meg hver eneste dag tenkte jeg.
Og grunnen til at jeg ikke fikk smilt noe annet enn hei til Bodil Furu.
For hva skal jeg si. Jeg er verdens verste på lovely-show-kommentarer og Eddie Meduza er jeg ikke, og tilværelsen, som jo var den jeg tenkte på, er så vanskelig å si noe om til en fremmed dame (Bodil Furu) i forbifarten.
Ellers?
Jon Bing var på video, om livet, som vi lever baklengs inn i fremtiden og ikke er forberedt på.Det fins en lang sekvens om bæsj og skitt og søppel i utstillingen, som skapt for meg.
Likevel, i all korthet om dette. Jeg må pakke sekken og legge meg snart. Jeg drar rett fra jobb midt på dagen i morgen til Stockholm.)
innlegg av fr.martinsen på
21:54
3 Kommentarer:
hmmm flere år siden jeg har tenkt på Eddie Meduza nå. Takk for påminnelsen. En kompis langt tilbake på 70-tallet haddeet par kassetter med fyren i bilen, sammen med svenske perler som f.eks. "Bordellmammas visor" (Vol. 1 og 2 ;-)), men allerede den gangen skjønte vi visst på en måte at Eddie var noe annet, noen hakk over. Eddie Meduza var på en rar måte litt "the real thing", og det er ikek bestandig å behagelig, eller så spesielt forfinet eller elegant...
Kom inte hit och snacka punk med mig, punkjävlar
Kom inte hit och snacka punk med mig, punkjävlar
Ni ser ut som jävla apor allihop
Och ni skulle grävas ner i samma grop
Kom inte hit och snacka punk med mig era svin!
Nä, nä, nä, nä kom inte hit och snacka punk med mig era jävla svin!
Johhny Rotten är en jävla skit
Om han råkar sticka näsan hit
Då så ska han få en jävel mitt på truten"
... og mer punk en det blir det liksom ikke, på sin sære måte...
I filmen til Bodil Furu mener jeg han sa at han bare sang den teksten, ikke at han hadde problemer med den, men at han igrunnen hadde stilt stemmen sin til dipsosisjon. Sånn at det var rart å bli så forbundet med den.
Men jeg husker ikke noe om Eddie Meduza fra gamle dager.
Den der punk/raggar-konfliktenvar han i alle fall sjøl ikke så opptatt av. Mente det var litt plateslekspasgimmik også. Og Punkjävlar har jo blitt en høyt elsket sang blant svenske punkere i alle fall
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden