Gode og dårlige sauser

Jeg skal til Stockholm om et par uker. Jeg tenker ofte på det nå,
det kommer flash av bilder opp inni hodet: et lite øyeblikk der jeg ser for meg de små bakkene opp mot Monteliushõyden, hvordan brosteinen er, å drikke en kaffe i Moderna Museet mens jeg ser ut av de store vinduene.

Forestillingen om Stockholm

Bildene i hodet gir meg en god følelse, jeg har hele Stockholms-sausen blandet sammen, en romantisering av alle gangene jeg har vært der, ingredienser av kvelder jeg har gått brisen og lykkelig alene i gatene, rocka sirkus jeg har vært på, de bra tv-programmene de har, forestillinger som har gjort meg kultur-høy, og enda mer.

Stockholmssausen er en saus som er redusert

En saus som er kokt ned, til min egen Stockholmsstemning.
Det er en forestillingshorisont, et bakteppe, den ligger der og påvirker forventningen jeg nå har til å dra dit.

En saus av virkelighet

Og den påvirker hvordan jeg syns jeg har det når jeg er der.
Sjansen for at jeg skal ha det fint i Stockholm er stor, for forventningen jeg har preger inntaket av inntrykk.

For jeg husker akkurat den gangen i museet. Jeg hadde det veldig bra inni hodet mitt. Stockholmssausen gjorde øyeblikket av kaffe med utsikt til et fint øyeblikk, mens utenfor hodet var det egentlig litt stress. Og nå når jeg tenker på å gå og ta en kaffekopp der så er stresset som var utenfor hodet mitt den gang helt vekk, det er minnet jeg har av det øyeblikket som gjelds.



Sånn kan vi kanskje gå ved siden av hverandre og ha gode øyeblikk som bare er i ett av hodene.

- Ånei, mennesket er alene, en øy, blir det "dypere" nå så kaster du opp?

Det blir verre

Vi er sauser for ulike mennesker, og hvis jeg er en god saus for deg så har du en positiv forventning, og det jeg sier og gjør syns du er fint. Så har kanskje sausen skilt seg, og vi må være to for å røre.

Men nei, nei, nei

Der ble sausemetaforen kjørt så langt at jeg ble the german guy i 28 days, og det ville dessuten vært en over-the-top-sammenlikning,
her er den originale:

"When you're a fork, and they're a soup spoon...; when you're a little crab fork and they're a great big serving fork."

Og her er lyden av the german guy, det er litt lavt lydnivå.

Tilbake til Stockholmssporet

Og huskelisten jeg skulle lage.

Jeg skal innom en bokbutikk og se om det har kommet flere bøker av
Jan Stenmark.

Og jeg skal sjekke om Kõttbit, gjenutgivelsen av Flãskkvartettens første er å få i butikken, jeg skal sjekke om de har den litt gamle Nationalteatern-cover-plata, den fins kanskje i Norge men jeg har glemt å spørre etter den.

Jeg skal på Orionteatern og se Brechts stykke Bageriet, med Flãskkvartetten som spiller live til. Det var i kommentarfeltet til lenken at jeg skjønte jeg måtte lage en huskeliste over det jeg skal, og sånn begynte denne posten. Men forestillingen glemmer jeg ikke. Heller ikke den andre hovedgrunnen til at jeg drar,
fotoutstillingen av Sally Mann.



Jeg må innom systembolaget for å kjøpe dette ølet, det fins ikke i Norge dessverre, underlig egentlig, så anerkjent det er og så mye New York-feelings som fins for tida. Kanskje jeg skal lage butikk.

Jeg skal hygge meg med den beste frokosten på det beste vandrarhemmet som jeg vet om. Jeg må huske å kjøpe te. Jeg vil spise lunsj i kjelleren til nasjonalmuseet like ved,, og der må jeg huske å kjøpe en gave jeg tenker på til broren min som har bursdag i mai. Jeg vil drikke kaffe på det moderne museet. Og det var da jeg skulle skrive det siste der inn på lista at jeg tenkte: hvorfor skal jeg nå absolutt det?
Og så var posten i gang.

SISTE: Mandag kan de med SVT se Kobra.

I morgen 21:30 handler det bl.a om mor og datter Edie Beale.







Det er en dokumentarfilm jeg har lyst til å se, nå lages det spillefilm av historien. Dette er jo et sidespor,
men siden jeg var i gang med Sverige.