mandag, april 09, 2007

Skitt og frihet

Jeg kjenner en mann, han har det skittent hjemme hos seg.
Han har det skitnere enn meg hjemme. Han har det mye skitnere enn jeg syns er trivelig. Men han har det slett ikke så skittent at det er uhygienisk, det er bare utenfor standard kan vi si.

Det gjør han som han vil med

Det er jo stort sett bare han hjemme der,
og han jobber og er i sin egen verden og har det bra.

Vennen min har en far. Faren bor alene, han er snart 80 men frisk som faen og han sitter hjemme og er i sin egen verden, og har det bra. Helt alene med bøker og en gitar. Men han har det litt skittent. Ikke så skittent som sin sønn riktignok. Men svigerdatteren hans lurer på om det er tid for å gripe inn snart. Det lukter på do.

Det er nok ikke tid for det nei

Bestefar har sine tankers kraft, ingen ville egentlig våge å foreslå en hjemmehjelp. Hvorfor det dessuten? Han kan bestemme selv.

Men la oss si om ti år da. La oss si at den gamle mannen ikke egentlig trenger hjelp, han skrur visst av komfyren, han lever fortsatt i sin egen verden av bøker og gitarspill og har det litt skittent. Kanskje litt skitnere.

Ville vi tatt oss til rette da?

Så lenge du jobber og skikker deg vel som det heter så er alt greit. Begynner du å dra på åra så kan svigerdatter mene noe om hvor ofte du skal gjøre rent nede i doskålen.

Den sausen vi er for hverandre, har du først fått stempelet på deg som dårlig saus så ses alt du gjør i det lyset, og det påvirker hva vi andre syns vi har rett til å mene noe om.

Ikke dermed sagt at du aldri vil trenge hjelp til å vaske doskåla, langt i fra, det kan bli bra det når den tid kommer.

Jeg hentet inn noen vedstokker i går og jeg hadde ikke noen kjeller å legge dem i så jeg tok dem inn i stua. For hva kan være i en stue?


Og hva kan være i et toalett.



Det fikk meg til å tenke på min personlige frihet

Hvor går grensene for den? Og hvis jeg skulle bli psykiatrisk pasient eller alkoholiker eller bare gammel, hvordan blir grensene da forandret?

Dette er den samme uroen som jeg kjente for 20 år siden, hvor mye på siden kan jeg bevege meg som mor før jeg blir sanksjonert?

Little Edie og moren satte seg utenfor samfunnet. De lot huset forfalle og hagen gro igjen. De spiste is til middag og sang upassende høyt.

Hvis jeg var i en kategori for potensiell hjelp, ville ikke min hang til å sette vedstokker på uvanlige steder, til å klippe håret rett av i hestehalen selv om den er kort, bli veid med på skålen over det som gjør at hun trenger hjelp.

Når vi tar på oss en ny genser på jobb selv om den vi gikk med i går ikke lukter svette, så forteller vi de andre at vi fortsatt tar hensyn til hva som ansees som bra i samfunnet.

Enn så lenge er jeg i den flotte kategorien av smart selvstendig kvinne, har bare et par eksentriske trekk, litt artig liksom.

Vær vitnet mitt

Hvis jeg blir gammel må jeg antakelig bli forsiktig med å si hvor sjelden jeg vasker gulvene, ellers pusser de hjemmehjelp på meg. Jeg får antakelig blogge hele veien ut. Jeg ser det for meg.

Vi sitter i parken med skjelvende stemmer og en av dere sier "hun har alltid vært sånn, aldri vasket no særlig, bare se på vaskebloggen hennes, går helt tilbake til 2005."

17 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Jeg er feig: Jeg går på jobben med den samme genseren to dager etter hverandre. Tør ikke mer. Så henger jeg den på badet. Uken etter tar jeg den på en dag til. Jeg er ikke sikker. Er jeg feig, - eller lurer jeg dem? Men dongerybuksene kan jeg gå med så lenge jeg vil. De har sin egen biologi, og den er visst akseptert. Ha!

09 april, 2007 15:58  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er sant det med forskjellen på bukser og genser, det har jeg ikke tenkt på, ha ha.

Jeg er også feig. Du lurer dem.

09 april, 2007 16:02  
Anonymous Anonym sa ...

Dette var praktfullt skrevet og tenkt. Og særlig konklusjonen din: Vi har rett til å trenge oss på andre bare i den grad vi blir invitert til det. Ellers har alle sin frihet. Og den er verdifull.

Det kan tenkes unntak, men da skal det være noe helt spesielt.

09 april, 2007 17:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.

Ja, det fins unntak, jeg har bedt om å få noen tvangsinnlagt, og jeg har angret på at jeg ikke gjorde det, men man vet ikke alt.

Det er de andre tilfellene, der mennesket fortsatt har sin vurderingsevne, men vurderer ting anderledes enn den som føler seg sterkest i forholdet.

Jeg irriterer meg på folk som ikke ser at de bringer sine egne preferanser inn og tvinger dem på andre som hjelp.

09 april, 2007 17:34  
Blogger Katrine K sa ...

Kjempebra skrevet, kjenner meg igjen i tankene!
Jeg og en venninne, har lovet hverandre å rydde kjellerene til hverandre dersom en av oss skulle plutselig dø eller noe (Altså rydde før noen andre får se rotet)...-Av den grunn at vi skammer oss over rotet og møkken, at vi er redde for at noen skal se at vi levde i slike uverdige forhold...hehe. (Dette er sikkert overdrevet fra vår side, men allikevel...angsten er der, ulmende i bakhodet)

09 april, 2007 18:31  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men det var da en utmerket løsning. Sannelig noe å tenke på.

Skjønt, stakkars venninne.

09 april, 2007 20:20  
Anonymous Anonym sa ...

Flere som tenker på Britney og hår, og hvordan noen ting patologiseres når konteksten passer?

Jeg kan forresten også gå med samme genser to dager på rad, men etter det føler jeg meg litt eklas. Jeg har forresten hørt fra kolleger som har tenåringsbarn at nå er det ikke lenger lov å bruke noe som har vært på kroppen. Da er det skittent og må vaskes, for man kan ikke blande rene klær og klær som har vært på kroppen. T.o.m olabukser, sier de, legges til vask etter en dag. De vurderer å kjøpe et skap til - ett til helt rene klær og ett til rene klær som har vært borti kroppen.

Og så er de visst veldig opptatt av at klærne skal vaskes på lav temperatur (slik det står på vaskelappen - fordi de har ikke husmorkunnskap og vet ikke at bare står der for at klesbutikken skal ha sitt på det tørre og at det går an å vaske på høyere temperatur). Anyways, så leste jeg at når man vasker klær på 30 grader (og ofte er 40 grader på vaskemaskinen egentlig 30 grader), da sprer man bare møkka til alle klærne i vaskemaskinen. Ja, du ser jo hvor dette bærer hen.

Oi, dette ble en lang kommentar. Hvis du har tilgang på elektroniske tidsskrifter vil jeg anbefale en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Antropologisk Tidsskrift. "Vi vasker oss vel egentlig for mye - et hygienisk argument"

09 april, 2007 22:16  
Blogger Katrine K sa ...

Jeg også er veldig usikker på hvor lenge jeg kan bruke en genser, pleier nok ende opp med to dager, men jeg skammer meg over å vaske klærne mine for mye...Jeg har iallefall blitt flinkere til å la gutten min gå i litt møkkete bukser på skolen. (For å rense min dårlige miljø-samvittighet).

09 april, 2007 22:32  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg syns jo Heges metode var god, til å leve med på alle måter. Man tilfredsstiller sin syke trang til å skifte genser etter to dager, men bruker den om igjen uten å vaske den litt senere.

Jeg har etter flere års tåpelig tull overvunnet angsten for å legge brukte klær tilbake i skapet. Ser det rent ut? Lukter det? Hvis plagget har bestått testen kan det også få ligge i det vanlige skapet. Men dette var altså et tabu som er grundig bearbeidet.

Det var da voldsomt å høre om nye regler for skitt hos tenåringer. Får håpe det ikke er noe som brer seg. Min unge på 20 har ikke vist noen slike tegn.

Forøvrig syns jeg jo det er en grei ide å innføre et skap for halvskittent, hvis man altså ikke kan bære å ha alt i samme skap. Bedre det enn å kaste det til vask bare fordi man ikke vet hvor det skal gjøres av.

09 april, 2007 22:45  
Blogger Lothiane sa ...

Svært tankevekkende og godt skrevet. Det der med hvor lenge man kan gå med klesplagg før det føles ekkelt kjenner jeg meg veldig igjen i. Og spesielt hvis man skal møte andre mennesker. Jeg har det litt sånn i forhold til noen mennesker jeg møter en gang i uka. Hvis jeg har på meg samme plagg som sist (selv om det er vasket) - vil de da tro at jeg ikke har vasket det og brukt det hele uka?

...sannsynligvis husker de ikke hva jeg hadde på meg sist.

Under utdanningen til sosionom var jeg stadig på befaring hjemme hos mennesker som levde litt (veldig) utafor rammene. Etter det har jeg forstått at barnevernet neppe kommer hjem til meg og tar ungen min selv om jeg ikke støvsuger på tre dager. For makan til møkkete og rotete hjem. Det gikk på helsa løs flere steder.

Jeg husker spesielt en eldre mann. Han ville ha hjelp, han. Han ønsket hjemmehjelp som kunne vaske for ham. Men han fikk det ikke fordi det var _for_ rotete og møkkete hos ham. Det ville kreve mer enn den ene timen de hadde til rådighet.

10 april, 2007 08:58  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men kjære vene så opprørende! Det er da bedre å få hjelp en time og så blir ikke alt gjort enn å ikke få i det hele tatt.

For en ufornuft.

10 april, 2007 16:47  
Blogger Katrine K sa ...

Et skap for halvskittent er en god ide. Vet aldri hvor jeg skal legge de klærne, og da blir det jo til at de ender i vaskekurven...
-Og stakkars den eldre mannen!

10 april, 2007 17:19  
Anonymous Anonym sa ...

Det der skapet for halvskitent fins allereie: Det heiter STOL.

Ellers trur eg desse kroppshysteriske ungane får brynt seg når dei flytter heimefrå og må vaske sjølv.

Ellers må eg seie at å lese blåggpostane dine er som å bade litt i andre sine tankar, eg kjenner meg frisk og fin og litt boblete etterpå. Takk.

10 april, 2007 21:59  
Blogger othilie sa ...

Jeg har fem sorte gensere av den billige sorten fra H&M, tettsittende; klin like, og bare en brun. Så jeg har alltid en sort eller en brun på, og ingen vet hvor mange dager jeg bruker den... Jeg har forøvrig en jobb som jeg blir svett i og det hender at jeg faktisk tester min egen "toleranse" for skitt og tar på en som jeg alleree er blitt svett i dagen etter hvis det er sånn at jeg bare skal på jobb. Det hender at jeg faktisk kan kjenne et svakt snev av svettelukt...usj. Så hvis du tør å gå i noe som ser likt ut hver dag så er det din egen lille hemmelighet hvor ofte du skifter. Men, nå ble jeg litt bekymret for det er lenge siden jeg tenkte over at det ser jo faktisk ut som jeg har kun en til to topper å gå med...*gruble*

Jeg har som Avil også diverse mellomlagring for klær som er brukt bare en gang (bukser, skjørt og penere topper, ja jeg har det også), stol ved senga, en plastboks med diverse greier oppi ved siden av senga og en masse knagger på badet og litt hengere her og der.

Og jeg prøver å vente med og skifte klær på ungene til jeg ser at det er møkkete. Det kan ta opptil flere dager det; fra en til fire. ÆSj *gliser*

Toleranse for andre menneskers rot og skitt og kroppslukt er en fascinerende ting.

10 april, 2007 23:51  
Blogger Unknown sa ...

En av de bedre bloggpostene jeg har lest på en stund; så godt skrevet og et tema som treffer.

Masse food for thought.

11 april, 2007 08:40  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk, for kommentarer om food for thought og at jeg tilfører bobler. Det er veldig hyggelig å høre.

For jeg vet jo ikke hvem jeg sender ord ut i verdensrommet til.

Jeg vil passe på å si det. Det var en i kommentarfeltet for noen uker siden som syntes det så internt ut her. Og da tenkte jeg at forsåvidt, det kan se sånn ut innimellom, men jeg kjenner ingen her på den måten at jeg vet hvordan de ser ut og sånn.
Jeg vil si det fordi jeg av og til lurer på det selv, når jeg får følelsen av at jeg tramper inn i andres cafekveld. Nåvel, langt sidestepp for å si at jeg blir glad når folk kommenterer her og fortsetter praten så og si.

Og så, enda såpass mye jeg har skrevet om husarbeidsting opp gjennom tiden: det er bare et par menn som har kommentert på det. Men når jeg skriver om musikk.

Ikke at jeg klager på musikkommentarene mine, men det er et tegn blant mange på kjønnsforskjeller.

Vi er ikke ferdigsnakket om husarbeide, på ingen måte.

Selv om denne mest handlet om frihet syns jeg.

Men husarbeide og frihet, to interessante emner.

Det med å ha 5 svarte toppar, det er noe jeg har tenkt på mange ganger. Hvorfor vi absolutt må vise at vi har så mange klær.

Jeg har nevnt det før: en dansk familie som jeg leste om i ukeblad på 80-tallet. Hele familien gikk i blått og dongeri, alt ble vasket på samme vask.

11 april, 2007 18:02  
Blogger Svevestøv sa ...

Fortsett slik!
Veldig godt skrevet.
...og godt tenkt...

11 april, 2007 23:32  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden