Jeg har ikke ro i ræva

Hvis jeg hadde bodd sammen med meg selv ville jeg i irritable øyeblikk blitt irritert over at jeg ikke kan sitte rolig. Der andre skryter av at kvinner kan gjøre så mange ting på en gang vil jeg si at følgen av det kan være mangel på konsentrasjon.

Når jeg nå likevel skal på do

Ja, da rydder jeg vettu. Da tar jeg med meg solbrillene som ligger på spisebordet og slenger, for de skal ligge på badet solbrillene,
og de brukte kinobillettene går i søpla på veien dit.

Jeg kan, men vil jeg?

Å jeg tar ut av vaskemaskinen, å jeg rydder koppen bort på benken, det døde bladet i blomsterpotten, brevet i den røde postkassen, glassflaskene i kommunens container på vei til jobb, jeg går forbi skinkebutikken og husker å kjøpe den skinka jeg trenger til lørdag, smokk smokk - jeg er uslåelig.

Det å se, som vi klager over at menn ikke gjør. Det er mange fordeler med det, men det er noen ulemper og.

Jeg har ikke ro i ræva

Det er ikke helt sikkert det bare har med kjønn å gjøre, men det ligger der på plass i våre kjønns kulturer. Jeg har et skjønt overblikk, du tenker - ikke forstyrr. Du forstyrrer ikke deg selv.

Og før jeg kjører meg selv inn i elendet, det er såklart fordeler:
Det ser hyggelig ut her. Og når jeg sitter fast i en setning så rydder jeg bare en kopp, det er en slags teknikk.

Men altså, det gir en større uro enn det jeg tror er ideelt for tenking.

Og nå når jeg oppdrar en jente, som er blitt voksen egentlig så tenker jeg på det at hun ikke ser hun heller. Og av og til så sier jeg,

- Tar du med deg det appelsinskallet når du er på beina?

Men av og til lar jeg det være.

Jeg tror dessverre ikke at dette gjør at hun blir en fantastisk crossover-versjon av de to kjønn rent rydde-tanke-messig om ti år.

For pass deg for understrømmen

Den er sterkere enn de små krusningene på overflaten.
Og derfor nytter det ikke å gi gutten dukke og triumferende si "se!" når han velger gravemaskinen.

For mens jeg helt har glemt å lære henne å lage hvit saus,
så har hun nok lært at en mors plikt er å gi videre den aller beste næring, og en mors plikt er også å lage et hjem der alle trives.

Hvis jeg hadde hatt en gutt hadde jeg vært mer påpasselig med den hvite sausen, men noe annet jeg ikke hadde kontroll over hadde muligens sivet mellom filteret.

Jeg har skrevet om husarbeidshysteri

Det har jeg gjort fordi jeg syns den stemmen mangler totalt, den er helt nødvendig i samfunnet, kom igjen folkens.

En samling av vaskepostene
Her er den siste, samtalen er kanskje ikke ferdig?

Likevel - jeg syns menn skulle lære seg å ordne kos i huset,
det syns jeg. Hev stemmen du slomse! Du slomsemann.

Først tar du voldtektsdebatten, så tar du kosen, og resten av mannsrollen etterpå hvis det blir tid?