Dokumentarfilmen om Sally Mann
I dag så jeg filmen What remains av Steven Cantor, en 80 minutter dokumentar om den amerikanske fotografen Sally Mann.
What remains er også tittelen på Sally Manns siste fotoprosjekt,
det handler om døden. Men denne dokumentarfilmen handler ikke bare om den utstillingen. Steven Cantor har lagd dokumentarfilm om Sally Mann før, den gangen hun fotograferte de bildene hun har blitt mest kjent for, av barna.
Det var virkelig fint å se levende bilder av de situasjonene som jeg har sett som stillbilder så mange ganger. Og det var fint å se barna nå, de er blitt voksne. Bildegalleri.
I tillegg inneholder dokumentaren situasjoner fra hjemmeliv og arbeid på ranchen i Virginia, der hun bor med mannen og hester, hunder og høns.
Sally Mann fortalte at en bok om kunst for barn gjorde inntrykk på henne da hun var liten. Den handlet om å kikke nøyere på smulen på bordet eller noe slikt. Hun syns det er det hun arbeider med som voksen, å konsentrere seg om det som er nær oss.
Hun ble kjent, og kontroversiell, for fotografiene av familien sin.
Etter som årene gikk ble barna mindre og mindre av størrelse i fotografiene,
og det ble mer og mer natur rundt dem.
Så forsvant barna og naturen tok over som motiv.
Sally Mann ble opptatt av hvordan blikket hennes på det landskapet hun hadde sett på så ofte forandret seg etter denne hendelsen.
Jeg har sett bilder hun har tatt av døde før og har lurt på hvordan hun har fått tilgang til døde mennesker som ligger ute. Det viste seg at hun fotograferte inne på et forskingsområde, der døde mennesker ligger oppe på bakken, slik at man kan undersøke hva som skjer.
Jeg tror det var forskning for politiet, men er ikke sikker.
Vi er med i filmen når galleriet i New York trekker seg, overraskende syns jeg at hun ikke får vist utstillingen i New York. Hun får til slutt vist den i Washington.
Da er bl.a dette bildet med, et fotografi av sønnen, som lever. Hun avsluttet utstillingen med bilder av levende.
I morra har du sjansen til å se dokumentarfilmen om Sally Mann i Oslo, klokka 13.00 og 17.40. Det er en fin film, nydelig fotografert.
Steven Cantor ble Oscar-nominert for kortfilmen Blood Ties: The Life and Work of Sally Mann (1993), han fikk en Emmy for Willie Nelson: Still is Still Moving (2002).
Dokumentarfilmen hans (og Galkins) om Pixies: loudQUIETloud vises mandag og onsdag.
Byen Stockholm har bestemt seg for å bli fotobyen i Skandinavia,
gjennom VIPS, video og fotografi i Stockholm
Sally Mann var på Kobra
What remains er også tittelen på Sally Manns siste fotoprosjekt,
det handler om døden. Men denne dokumentarfilmen handler ikke bare om den utstillingen. Steven Cantor har lagd dokumentarfilm om Sally Mann før, den gangen hun fotograferte de bildene hun har blitt mest kjent for, av barna.
Det var virkelig fint å se levende bilder av de situasjonene som jeg har sett som stillbilder så mange ganger. Og det var fint å se barna nå, de er blitt voksne. Bildegalleri.
I tillegg inneholder dokumentaren situasjoner fra hjemmeliv og arbeid på ranchen i Virginia, der hun bor med mannen og hester, hunder og høns.
Sally Mann fortalte at en bok om kunst for barn gjorde inntrykk på henne da hun var liten. Den handlet om å kikke nøyere på smulen på bordet eller noe slikt. Hun syns det er det hun arbeider med som voksen, å konsentrere seg om det som er nær oss.
Hun ble kjent, og kontroversiell, for fotografiene av familien sin.Etter som årene gikk ble barna mindre og mindre av størrelse i fotografiene,
og det ble mer og mer natur rundt dem.
Så forsvant barna og naturen tok over som motiv.
Etterhvert ble døden tema
Bildene av What Remains hadde utgangspunkt i et selvmord på ranchen. En mann på flukt fra politiet skjøt seg selv etter at politiet skjøt ham i foten. Hun gikk ut og fotograferte. I filmen beskriver hun hvordan hun berørte blodet på jorda.
Sally Mann ble opptatt av hvordan blikket hennes på det landskapet hun hadde sett på så ofte forandret seg etter denne hendelsen.
Jeg har sett bilder hun har tatt av døde før og har lurt på hvordan hun har fått tilgang til døde mennesker som ligger ute. Det viste seg at hun fotograferte inne på et forskingsområde, der døde mennesker ligger oppe på bakken, slik at man kan undersøke hva som skjer.
Jeg tror det var forskning for politiet, men er ikke sikker.
Vi er med i filmen når galleriet i New York trekker seg, overraskende syns jeg at hun ikke får vist utstillingen i New York. Hun får til slutt vist den i Washington. Da er bl.a dette bildet med, et fotografi av sønnen, som lever. Hun avsluttet utstillingen med bilder av levende.
I morra har du sjansen til å se dokumentarfilmen om Sally Mann i Oslo, klokka 13.00 og 17.40. Det er en fin film, nydelig fotografert.
Steven Cantor ble Oscar-nominert for kortfilmen Blood Ties: The Life and Work of Sally Mann (1993), han fikk en Emmy for Willie Nelson: Still is Still Moving (2002).
Dokumentarfilmen hans (og Galkins) om Pixies: loudQUIETloud vises mandag og onsdag.
Det blir utstilling i Stockholm
Til våren kan du se de kjente bildene av barna, sammen med nye bilder av dem som voksne. Dette blir på Kulturhuset i Stockholm. Kulturhuset har en svær satsing på fotografi i årene fremover.Byen Stockholm har bestemt seg for å bli fotobyen i Skandinavia,
gjennom VIPS, video og fotografi i Stockholm
Sally Mann var på Kobra
innlegg av fr.martinsen på
18:52
11 Kommentarer:
Jeg tror det er FBI i USA som har en spesiell gård hvor døde kropper ligger fritt plassert rundt omkring på et avgrenset område, ute i naturen. Dette fordi de ønsker å studere de ulike stadiene av forråtnelse, hva temperatursvingniger og årstider gjør etc. Dette er noe rettspatologer har stor nytte av, og visstnok er det mennesker som har donert kroppene sine til dette formålet. Ganske makabert, men interessant.
Anne
Ja riktig, det høres kjent ut det med FBI. Jeg satt og lurte på hvordan de fikk tak i kroppene, men ja, de bør vel være donert av den døde selv.
Sally Mann sier forresten i filmen at hun ikke skjønner hvordan folk kan være så opptatt av å bli strødd her eller der etter sin død.
Hun mener at da har ikke folk egentlig forstått døden, og for hennes del kan de etterlatte gjøre hva de vil med henne når hun dør.
Hvis man tror kropp og sjel (eller "jeget") også er forbundet på et vis etter døden har det jo noe å si hva som skjer med levningene. Men den tanken er jo ikke spesielt tiltalende....
Jeg tror stedet blir kalt "Farmen" og er en slags opplæringsanstalt og videreutdanningssted for FBI-agenter.
Anne
Hm.
Jeg vil nødig være plump, men det skjer jo noe med kroppen selv om man ikke er forsøksperson for forsking..?
Hvorfor kommer det folk inn her akkurat NÅ som har søkt på Sally Mann, er det en nyhet et sted?
(det er plutselig 4 stk her inne samtidig som har googlet seg hit)
Filmen om Mann ble vist på svensk tv for et par timer siden. Mange ble nok nysgjerrige og søker mer info om henne. Bra noen oppklarte dette med fotografering av døde i forråtnelse.
Ja, det var det. Jeg ser at filmen om Sally Mann går i reprise på SVT2 torsdag.
Alt dette fikk meg til å lete etter mer informasjon om dette stedet med døde kropper, kommer tilbake med egen post om det om litt.
Har Sally Mann egen hjemmeside, og hvor kan man kjøpe bildene hennes. Skulle svært gjerne besøkt en av utstillingene hennes.
S
Det åpner en utstilling i Stockholm om en ukes tid. Jeg lager en liten sak om det over helga. Jeg skal se etter svar på spørsmålene dine.
Og forøvrig lagde jeg
denne som svar på det vi diskuterte lengre opp i kommentarfeltet her. Farmen: forensic studies.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden