Jeg er internett-rørt
Her kommer jeg ruslende fra jobb og åpner hjemme-e-posten og så ligger det sannelig en post der fra Julia Olivarez.Og hun kjenner jeg på ingen måte, men jeg skrev om henne for et par uker siden.
Og da ble jeg så glad. For tenk at noe jeg skrev ikke bare har fått Iversen til å putte mel i en sukkerboks i dag, men at noen har sendt en e-post til Julia O. om at det fins en side som har skrevet om henne, på norsk, og hun har lest på den og sendt meg en e-post.
Så her sitter jeg og har et netthjerte som banker av nettklisjéer. Dere får tilgi meg, men internett dere: binder folk sammen over landegrensene. Bare overse at det sjelden kommer nye mennesker inn i kommentarfeltene. Akkurat i dag.
Dette skrev Julia
Julia O. here. A friend just sent me a link to your site -- I've had a lovely time looking at it and hoping like the devil that it is saying nice things about me! -- however, I cannot read it in its original language! (Is it Norwegian?)Would you be so kind as to provide me with an English translation? That way, I can either enjoy its niceness or work on my flaws! (Did someone post a video of my Jan. 13 show on youtube???)
Either way, thank you for paying attention! I can certainly see that we are both very big Tom Waits fans!
Så til saken:
Kan vi ha et gruppearbeide?
Engelsken min er bare høvelig til å skrive so nice, so good. Vil noen hjelpe meg? Kan du ta et avsnitt, om ikke hele teksten? Og sende det til e-postadressen min, du ser den øverst på sida, så setter jeg sammen bitene og legger den ut på engelsk? Da hadde jeg blitt glad.Et langt sidespor
Vi burde sende postene til hverandre ut av kretsene, jeg har gjort det noen ganger, og i dag prøvde jeg virkelig å finne e-posten til Ingvar Ambjørnsen, eller kona, for jeg tenkte han kunne hatt moro av å lese det kreksene skrev til ham.Forresten Anne Lindmo se på denne (jeg er så usjenert av meg.)
Og hvis jeg nå forteller dere at noe i1277 skrev i kommentarfeltet til sin egen post fikk meg til å melde meg av telefonkatalogen,
så skjønner dere antakelig at ironien for godt har left the building, her er bare et inderleg fjes tilbake.
Men det virket ikke på Tronsmo. De svarte aldri.
innlegg av fr.martinsen på
17:10
3 Kommentarer:
Åh! Wow! Det må jo være toppen av blogg-lykke! (Det hørtes nesten ironisk ut; det var ikke ment å være det)
Uansett: Jeg er litt treg av meg og har nettopp oppdaget bloggen din, så dette er egentlig mest en sånn "hei!"-melding for å si at jeg liker det du skriver veldig, veldig godt og at jeg i skrivende stund er i ferd med å pløye gjennom arkivet ditt som en vaskeekte stalker. Hittil kan jeg melde at vi deler kjærligheten til Tom Waits og Leonard Cohen og Tronsmo og sikkert mye annet også (joan didion! familien wainwright! sally mann!).
Akkurat, ja. Dette ble en lang og rar kommentar. Egentlig ville jeg bare si at jeg synes du skriver fint. Fortsett med det! Og gratulerer med mailen fra selveste Olivarez! Det var utrolig, utrolig tøft.
Se så kom det et nytt menneske i kommentarfeltet også, det var ikke verst.
Og jeg har akkurat vært hos deg og lest det du skrev om Joan Didions The Year of Magical Thinking.
Den boka beskriver sorg så godt.
Den snille Othilie har oversatt alt for meg. Jeg holder på å putte inn teksten nå, det er så gøy å se den på engelsk!
Jeg legger den ut i morra.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden