Bettong og brutalisme

- Når alt blir polert åpner det opp for det ekle, autentiske og naturlige, sa trendanalytiker Marius Jensen i en avis forrige helg.

Jeg gleder meg

Denne helga leser jeg i Aftenpostens boligbilag, to kunstnere med lite penger bor på 50 kvadratmeter på Sõder i Stockholm. Hvordan folk disponerer pengene og kvadratmeterne sine lurt interesserer meg.

- Når du bor ute er det de små tingene som teller, om koppen er god å drikke av, eller om smøret smaker godt. Da handler det ikke om hvorvidt du befinner deg i et designkjøkken eller ikke, forklarer de.

Sant, sant, tenker jeg

Men tror du ikke kunstnerne, som har bodd flere år i utlandet "som nomader har de lært seg å kjøpe ting de kan ta med seg videre.
Den klassiske Vipp-søppelbøtten har fått plass både på badet og kjøkkenet. En juicepresse av italiensk design skinner på kjøkkenbenken."

- Vi må omgi oss med ting som funker i hverdagen, forklarer paret samtstemt.

Selv er jeg ikke fremmed for hverken luksus eller design. Men folks hang til å ha søppelbøtter til 2.500 pr stk har jeg ikke forstått, en søppelbøtte så stor at den ikke kan stå på det klassiske stedet under utslagsvasken men må ha et sentralt og frittstående sted på gulvet.

Jeg skjønner jo at den er en symbolting, se vi har smak og penger, men en søppelbøtte da, for et pussig fokus.

Derfor vil jeg presentere for dere en løsning jeg har benyttet i alle år og som jeg er godt fornøyd med.

Dette er vaskebøtta, som brukes til gulvvask (så og si aldri),
til håndvask av sære klesplagg, og til hverdags: søppelbøtte.

Den var billig i innkjøp, systemet er billig i bruk, jeg gjenbruker handleposene fra matbutikken, og det er lite plasskrevende.

Og skulle jeg ville flytte ut, nomadere meg for en stund, så gir jeg jo bare bort bøtta. Jeg kommer ikke til å ta med meg to vip-bøtter i kofferten..

Livet ellers, det som foreløpig gjemmer seg bak A-en bak e-post-adressen. Jeg fikser der hver dag, men leter etter et navn til det. Likevel er det trivelig med besøk der oppe.