Fläskkvartetten

Jeg har holdt med den svenske stryke-jazz-techno-gruppa Fläskkvartetten i årevis. Jeg tror det må ha vært siden 1993,
da plata Flow kom.

Det er jo så vanskelig å snakke om musikk, sant nok. Men jeg kan jo godt prøve likevel. Fläskkvartetten har noen skeive strykekvaliteter, rolige jazzkvaliteter, samtidig som de er ganske elektronika-aktig.

It must be kärlek

I går kjøpte jeg den nye plata de nettopp har kommet med. Det er lenge siden jeg har blitt så musikkforelska som jeg er nå. Konserter kommer lett til meg, jeg forelsker meg lett i konserter.

Men de siste årene er det få plater som har kommet inn i huset og i hjertet. Jeg tror egentlig ikke jeg har vært forelsket i et helt album siden Beth Gibbons. (det varer ennå.) Men det siste døgnet har jeg hørt og hørt på gamle Fläsk. De var til og med på øret i morres da jeg gikk til jobb.

Alltid, alltid kremlag

De samarbeider med så bra folk. Det var gjennom dem jeg oppdaget Stina Nordenstam. Joachim Thåstrøm (til venstre) har sunget med dem. Og Freddie Wadling, han er nærmest med fast. Men jeg visste ikke før jeg begynte å google i dag at det var Fläskkvartetten som spilte med Neneh Cherry på Seven Seconds.

Plata ble spilt inn på et tomt turisthotell for to år siden. Og det kan bli felleskonserter til sommeren.

nyforelsket i gammel kjærlighet

På denne plata har de med Olof Dreijer (The Knife,) Titiyo som bl.a er halvsøster til Neneh Cherry, Johan Renck (Stakka Bo) som har lagd musikkvideo til Madonna, og jobbet med Jonas Åkerlund.
Freddie Wadling og Joakim Thåstrøm er med, Solo Cissokho, Robyn.
Og på denne plata møter jeg to nye venner.

Theodor Jensen

Han synger Whores and Slaves, og når han gjør det tenker jeg på hvor deilig det må være å stå på en scene og synge akkurat sånn. Rent, sårt, desperat.

Jeg kjente han ikke fra før

Han var med Håkan Hellstrøm i Broder Daniel.
Dette skriver Spirit om stilen hans:

- Han fremstår som så fantastisk menneskelig med alle sine demoner, all sin usikkerhet. Om det skorter på sangteknikk,
kan ingen krangle på at han ikke mener det han synger.

Her er resten av det Spirit skrev om ham.

Så hvordan kjennes det ut i kroppen for meg?

Det er en deilig uro. Jeg må bevege foten, hofta. Det er noe som gjør at jeg må reise meg litt å gå. Jeg må smile. Det kjennes som to øl, opptur, adrenalin. Det er en av de beste tingene. Jeg blir så glad at jeg må gå å ta på rød lebestift selv om jeg er helt alene.

Anna Ternheim

Hun er en av dem som var på by:Larm i år, og en av grunnene til at jeg tenkte shit for at jeg ikke var der selv.

Kuttet Leave a Light er favorittkutt nr 2 i dag. Det er en nydelig melodi, med en lav men vesentlig,
tøff og romlig Dreijer/Berg-trommelyd.

Fläskkvartetten er bra på alt

Bortsett fra nett.
Sida deres har vært nede i flere år syns jeg, det er lite bilder og musikk å hente andre steder også. Og det er jo faen så synd.
Jeg har jo lyst til å vise dere. Det eneste jeg fant var denne stygge myspace-sida med en utypisk sang fra plata.

Kanskje jeg skulle slutte på jobben og være nettdame for Fläskkvartetten, og Cirkus Cirkör.
Vi kunne reist på turnè sammen. Ja.

Allerede to alternative karrierer i løpet av en post, ikke verst. Kanskje min dobbeltgjengervirksomhet med Theodor lar seg kombinere med nettjobben.


Jeg har vært på flere Fläskkvartett-konserter, jeg husker bare ikke riktig hvor mange. Men det er to øyeblikk som står klart for meg.

Det ene er at jeg står foran scenen på John Dee

Og skulle du ha lest denne bloggen en stund så har du hørt noen ganger at jeg står foran en scene og har drukket øl og hopper.
Jeg drikker alltid øl på konsert, men det er slett ikke alltid jeg hopper, det er bare i lykkestunder.

Jeg husker klart den kvelden på John Dee, lykkefølelsen når musikken dunker seg inn i kroppen og det er det eneste som gjelder.

Det er noen øyeblikk i verden

da ett av elementene ville vært mer enn nok. Jeg var i Stockholm som jeg liker. Jeg var på Cullbergballetten som jeg liker,
med Mats Ek, som jeg liker koreografiene til. Fläskkvartetten hadde musikken til forestillingen, og på premieren spilte de live.
De satt oppe på den svære scenen. Vi hadde gode billetter,
det er viktig, å sitte langt foran.

Kort promo-video for Fluke

Kompaniet dro ut en tyggis, dro ned underbuksa og viste rumpa.
Livet blir ikke bedre. Det er superøyeblikk, flere ting smelter seg sammen til en deilig klump.

En superklump

Vi gikk ut fra Dansens Hus, alle gikk hjem, det var tomt i gatene.
Bare vi satt på busstoppet.
Så kom en mann til og satte seg på benken for vente.
Han bar på en kontrabass. Og så småsnakket vi litt og så kom bussen. Nei, det var ikke noe mer, bare et passe pussig sammentreff.