torsdag, august 10, 2006

Øya for meg

Det jeg liker best med festival er sjansen til å bli band-forelska i noen jeg ikke ante noe om på forhånd. The Knife sier at det ikke er morsomt på konsert, musikk er best hjemme. Huffda. Men i går ble jeg ikke band-kãr, ikke i The Knife heller.

The Knife ble litt mye jevn dur, lite dynamikk eller rytme eller melodi for meg. Jeg trenger en av delene, dette ville vært ok å sitte i solveggen å høre på.

Eller kontakt, jeg trenger kontakt. Se på meg når dere spiller til meg! De hadde gorilla-utklippet gummi over fjeset.

De vil ta med folk til en parallell verden og da er det feil med ansikter, sier de. Det kan jeg forstå, men til vanlig liker jeg å føle kontakt med de på scenen, at de sier noe f.eks.

Men jeg hadde ikke gjort leksa mi

Morgenbladet skrev

"Svenskene har hentet mye inspirasjon fra amerikanske Laurie Anderson, som siden slutten av 1970-tallet har jobbet med elektronisk manipulasjon av stemmen – blant annet på måter som overskrider grensene mellom den mannlige og kvinnelige stemmen."

Så lite visste jeg om Knife, jeg visste ikke at han som hadde en mannestemme og beveget seg som en mann var Karin Dreijer, det hadde jeg likt å vite da jeg så på.

De minnet forresten ikke bare om Laurie Anderson på stemmemaskinen men med oppmiking av kroppen (hender) og bruk av film og teknikk på scenen.

Nå leser jeg at de bruker ekkoet fra Oh Supermann på en plate og jeg hørte de lekte med Coolsville i går. Hva heter forresten sånn flat elektronisk tromme som man spiller med stikker på?

Jeg gikk før Knife var ferdig for å ta en kikk på
Morrissey.

Han snakket i alle fall, men jeg har aldri vært begeistret og jeg orket ikke vente på hiten, selv om jeg kanskje kunne blitt oppkvikket av den.

Hverken saltmat eller søtmat smakte meg i går

På hjemvei gikk jeg innom Fabrikken for å trøste meg Snuten og se på nye Kommune, men Snuten spilte bare 3 sanger og Kommune var ikke mitt bråk.

Publikum

Publikum på The Knife så jamt over mye morsommere ut enn de på Morrisey, og det var forresten fullt av kvinner overalt i går, på Fabrikken også.

Andre folk

Kjendisreporteren rapporterer at hun høye, tøffe bassisten i Sereena Manesh var både på Knife og Fabrikken og på det siste stedet var også Mariann fra Surferosa og Steinjo og Knut Schreiner. Men hva er det? En kjendisreporter her? Hun er bare ansatt på prøve og det var ikke svære greiene hun hadde komme med heller.

Soppvær

Nå håper jeg soppen i skogen har fått sitt og at det har regnet fra seg. I går var det en ufattelig kraftig skur, men da satt jeg forbausa inne og så på.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start