onsdag, mars 28, 2012

Patti Smith på Housing Works

Patti Smith tok den strenge tonen og snakket til seg selv: Patti! Patti... når hun så på almanakken fra den gang og det eneste hun skrev var "traff Janis Joplin" - ikke en eneste observasjon.

I kveld var jeg på Patti Smith-snakk i bokbutikken Housing Works i New York.

Bildene er som de er. Det første fra galleriet der vi satt, etterpå gikk jeg ned til signeringskøen og tok de andre. Ikke i dag heller turte jeg spørre om hvorfor hun ikke spiller Piss Factory mer.


Patti Smith bor i et hus på Manhattan. Hun er mye alene når hun ikke driver med musikk, hun er hjemme, drikker kaffe, leser og skriver, ser på engelske detektivserier på fjernsyn.

Hva liker hun ved New York, spurte en. Hun liker at det er mye historie i byen: Der er det huset, der satt han og skrev det diktet, sånt. Nylig kjente hun at hun meldte seg ut av den nye kulturen, det er ikke mine kamper mer, de yngre får gjøre som de syns, hun vil lene seg tilbake, leve et godt liv, arbeide med sitt.


Hun skriver på detektivhistorie og hun skriver på mer i samme gata som Just Kids. Det var så mye hun måtte ta vekk fra Just Kids for å holde fokus på historien som skulle være den om henne og Robert Mapplethorpe.

Nå sitter hun med mange andre biter fra samme tid som hun vil bruke. Dessuten henvender folk seg til henne nesten daglig og ber henne fortelle mer. Det vil hun gjerne, det er så mange av de andre som kunne fortalt som er døde.


Hun strevde lenge før hun fikk til formen på Just Kids. Hvordan lager man en tekst som ikke er kort, ikke en sang eller et dikt. Skulle det være kronologisk, skulle det være flashbacks.

Noen ganger når hun skriver blir hun forelsket i sin egen setning. Hun strakte armene i været: Jess! I´m such a Genius. Akkurat. Dagen etter, akkurat. Men det er ikke så dramatisk mer, nå går hun seg en tur, stoler på at nå som hun har klart det en gang blir den neste ikke like vanskelig.

Hun fortalte om en Gregory som jeg tror måtte være Gregory Corso, hun ville vite hva han kunne være redd for. Han svarte: Det eneste jeg frykter er a collapse of imagination. Patti Smith engstet seg ikke for at forestillingsevnen skulle gå fløyten.

Les også: Alt det Patti Smith kan


Trivelig å komme hjem og søke Twitter for Patti Smith og finne andre som også var på Housing Works i kveld: Denne, denne og denne.

Hermione Hoby: Man walking length of the Patti Smith line at Housing Works, smirking to himself & announcing, to no one in particular, "I know Lenny Kaye"

Michele Filgate: About to introduce Patti Smith and Glenn Kurtz at the @HousingWorksBks and @mcnallyjackson event!

Michele Filgate: "Find some time for yourself that is only yours... Discipline is good for an artist....don't be afraid of self-discipline."—Patti Smith

SarahNicolePrickett: "This is the first time we're having a disaster and it's not my fault" -- Patti Smith on the technical issues at Housing Works

(De klarte egentlig aldri få orden på de to mikrofonene, feedback, Glenn Kurtz som stilte de fleste spørsmåne var uhørlig.)

SarahNicolePrickett: So when Patti Smith said she wanted her book to be like a Francesca Woodman picture, everything made sense; felt jealous/scared/the happiest.

(Jeg skjønner ikke den siste, men kanskje dere gjør, si fra evt.)

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start