En messe mot Wall Street

Det hjelper ikke at det er Occupy Wall Street, det hjalp ikke at jeg akkurat hadde hørt Alain de Botton snakke om at vi kan lære av religionens retorikk mens jeg nikket nølende: Jeg klarer ikke med taktfaste rop.


I Zuccottiparken var det tomt i dag. I går var det en markering av at det er 6 måneder siden Occupy Wall Street konstituerte seg og parken ble ryddet og folk arresterte. Slik skriver New York Times om hendelsen.

I Pace University hadde venstresiden i USA samling og i en av pausene skulle det være en markering av gårsdagen. Vi gikk dit for å høre på.

Men jeg kan jo ikke noe med taktfaste rop

En og en gikk opp på steinen og kom med vitnesbyrd mens publikum svarte med gjentakelse, slik:
Last night
LAST NIGHT
I was walking on the street
I WAS WALKING ON THE STREET
I went up to an officer
I WENT UP TO AN OFFICER
and asked him
AND ASKED HIM
politely
POLITELY
Can I have your badgenumber
CAN I HAVE OUR BADGENUMBER
and he said: No

Det er forsåvidt et auditivt poeng med den ropende gjentakelsen og visst mener jeg man skal få rope ut sin motstand mot det økonomiske systemet i USA. Det er ikke det. Det er det fellesskapet jeg alltid føler tvang av, og nå ble jeg som knapt vil rope heia-rop i skiløypa invitert til å rope ut deler av setninger som noen andre formulerte sekunder før og som jeg slett ikke ante slutten av? Det er ikke en del av min tradisjon. DET ER VEL MER Å STÅ PÅ SIDEN OG SE SKEPTISK UT.


Menn på 60 som var på venstresidesamlingen og som ropte med de som delte.


Mens på Starbucks har de denne løsningen.