Morgentur med kaffe

Jeg skulle bare ut med søpla men så var det så fuktig og varmt i lufta at jeg gikk en tur også. Det var varmt i går, opp til 23 grader. Tidligere i morres må det ha regnet en del. Det var vått på fortauene og fuktig på den måten jeg forbinder med ferier i utlandet. At det lukter jord og noe annet jeg ikke vet hva er, by. Huden lukter også.


Vi har flaks med tempen. Jeg har studert snitt-temperaturene for New York og håpet på sånt vær som dette siste uka av ferien, dvs. første uka i april. Ved nabohuset blomstrer påskelinjene.


Sånn ser huset vi bor i ut, det berse, vi bor i kjellerleiligheten. Den er fin. Jeg skal fotografere den en annen dag. Gata vår, 11th street er sånn som dette, rader med hus. Ikke så fine strengt tatt, de har plastplanker, eller er malt med plastmaling. Men de er fine på sitt vis.


Jeg gikk rundt hjørnet og tok en kaffe og satte meg utenfor. Til og med kaffen smakte bedre enn den pleier. Kanskje det bare er meg som klarer å kjenne bedre etter.


I kaffegata, 4. avenue, er det butikker og husene ser sånn ut.


Jeg gikk for å finne Gowanuskanalen som ligger like ved oss. Det er et område med småindustri som skal urbaniseres etterhvert. Det går ikke egentlig an å gå langs kanalen, der jeg gikk i alle fall. Så jeg nærmet meg endel menn med bygningsarbeiderklær og hjelmer innimellom for å spørre hvor jeg kunne passere.

Jeg prøvde å se grei ut, men de så stort sett bryske og utilnærmelig ut. Jeg prøvde å se ut som at jeg skjønte at jeg ikke skulle gå inn på arbeidsområdene som var innegjerdet og at jeg jo ikke var noen trippedokke likevel.

Vi oppnådde stort sett ikke noen egentlig kontakt. Jeg skjønte at jeg ikke skjønte de mimiske reglene. Jeg tok ikke opp kameraet noe sted og bestemte meg for at jeg skal gå der på nytt med ham jeg reiser med. Hvis noen skal rope noe til meg er det best å ikke være alene. For et år siden ble vi ropt etter med ropert, vi hadde brutt en paragraf vi ikke skjønte der vi sto på gata og fotograferte en oljetank.


Dette er bakhagen, shabby men trivelig likevel. Og bare tenk å ha en egen bakhage! Han jeg reiser med sitter i bar overkropp, det er kanskje å være vårtrassig. Bak vinduene er det en vinterhage, og så går leiligheten innover, rom for rom, i den bredden.


Stekte paprika til frokost. Mer kaffe.
Ferske bringebær med honning, hadde ikke sukker.