mandag, mars 12, 2012

Alain de Botton og språkstatus

Senere i dag skal jeg på foredrag med Alain de Botton.

I går kom en kommentar på Twitter som likner på kommentarer jeg har lest før om ham, så jeg kommenterte. Ole Christian Solbakken og jeg hadde denne lille samtalen:

@Ole_: Blir alltid litt flau når jeg kjøper en Alain de Botton bok, men etter atheism 2.0 på TED måtte jeg bare.

Meg: Beskriv for meg hva som gjør deg flau?

@Ole_: Det er så godlynt og hyggelig. Men for all del, jeg leser jo han!

Meg: Hvorfor skammer vi oss over godlynt og hyggelig? Det er ikke bra. Jeg skal høre ham i morra, foredrag. #NYferie

@Ole_: de Botton er herlig på foredrag, men å lese han blir fort litt enkelt, og jeg skulle ønske jeg hadde lest noe annet og bedre.

Det likner på noe Christopher Hals Gylseth skrev for noen år siden, de Botton er lettvint: Det er nok også Alain de Bottons hensikt å få filosofien ned på jorda. Slik sett føyer boka seg inn i en lang rekke av populariserte utgivelser, uten å tilføre noe nytt. Den er slett ikke usympatisk, men dette forandrer ikke vår viktigste innvending. Filosofi er og blir vanskelig, og det er selve sakens natur. Lindring og trøst ligger ikke i lettvinte utlegninger.

Jeg kjenner alltid irritasjonen komme stigende når jeg leser tekst som Gylseths.

Snakk for deg sjøl,
får jeg lyst til å si

Lindring og trøst kan komme i alle former. Og at filosofi er og blir vanskelig? Fagfilosofi er vanskelig, det vet jeg som snirklet meg til et halvt grunnfag før jeg ble for svimmel (nyttig likevel!). Men filosofien er jo ikke til for en lukket krets av filosofer.

Så dette er svaret mitt til @Ole_

Det er ikke et svar engang, det er et utvidet spørsmål og det samme spørsmålet som stadig forstyrrer meg: Når klassifiserer vi noe som for enkelt, og hvor mye har et enkelt språk med saken å gjøre.

Hvor mye lar vi oss forstyrre av at ordene er så enkle at hvem som helst kunne skrevet dem? Hvor ofte lar vi oss beseire av fagspråk fordi vi tillegger det større betydning?

Hvorfor blir vi ekstra mistenksomme når noen skriver om emner som er livsnære. Dette betyr ikke engang at jeg ikke anerkjenner at man kan synes de Botton tar lett på noe av det han snakker om, kunst f.eks - jeg reagerte på noe av det han sier i TED-talken under, han tar noen kjappe svinger. Men hvis man først anerkjenner noens utsagn, vil man lettere tolke det som kommer etterpå i positivt lys, man vil lete etter mening som gir et poeng. Og omvendt, den som først har falt i dumme-bøtta skal slite for å karre seg opp.

Jeg bruker Ole som et eksempel,
jeg vet ikke egentlig hvordan Ole tenker

Men la gå: Hvorfor må Ole distansere seg fra å lese det han leser, hvorfor skulle han ønske han leste noe annet og bedre? Jeg gjetter han leser mange tekster som er enklere enn de Bottons, i andre kategorier. I kategorien filosofi er de Botton for lett, han bruker ord som mange forstår og skriver om sånt som alle berøreres av.

Å lese Wittgenstein om språkspill,
det er andre saker

Enhver får selvsagt ønske seg noe spesifikt i bøkene en leser, men jeg mener at under slike holdninger som f.eks til de Botton, ligger et språkhierarki som viser frem hvem som får snakke i samfunnet og hvem som tilegges vekt når de gjør det. Det er ikke kunnskapen jeg vil rive ned, på ingen måte, men stengselet mellom de som har og de som ikke har, de som kan og de som ikke kan. Det er så mye unødig jåleri.

Må jeg skrive dekonstruksjon og ikke plukke fra hverandre for å bli tatt alvorlig?

I går kveld satt jeg og kikket på twitterfeeden, da dukket denne opp:

Alain de Botton ‏: Author + his Ego landed in NYC: suddenly scared + lonely amidst the towers. yfrog.com/gzcjnnwkj

Meg: I will come to listen to you tomorrow, probably too scared to ask questions.

Alain de Botton: thanks so much + don't be scared

5 Kommentarer:

Anonymous Eirik Newth sa ...

Min umiddelbare respons 1: Jøss, så mange påfugler det fortsatt er i filosofifaget. Det var holdninger som Gylseths som i sin tid tok fra meg all lyst til å se nærmere på annen filosofi enn den rent vitenskapsteoretiske. Litt synd med tanke på at mitt fag, astrofysikken, i høyeste grad reiser spørsmål som berører filosofien.

Min umiddelbare respons 2: Så heldig du er som får se Alain de Botton. I en religion/filosofi/vitenskapsdebatt som er blitt hissig og stygg (jeg ser på deg, Richard Dawkins) representerer han et rolig, reflektert mellomstandpunkt. Jeg gir beng i at filosofer ser på ham som en lettvekter. Det sa de om Jostein Gaarder også. De er i det hele tatt glade i å ete sine egne, filosofene...

12 mars, 2012 16:38  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men så skriver Gylseth og slike i avisen og får dermed sagt fra til også de som ikke er filosofer og idehistoriker at de Botton er ikke bra, det likner på å lese Jeg er ok, du er ok, eller noe slikt: Og nå skal du skamme deg. Og så settes det i gang med skamming i folket.

Det er bare å lese i vei det som funker, porno, Jeg er ok, eller Choelco, Murakami, Agamben, bibelen, koranen. Så kan vi snakke om det ved anledning.

Ja! Jeg gleder meg. I et jødisk kulturhus til høyre for Central Park.

12 mars, 2012 17:55  
Anonymous Ole_ sa ...

Håper du hadde det artig på de Botton foredrag. Kult og passende sted hvis det var om den nyeste boken hans.

Siden jeg fikk deg til å skrive et blogginnlegg i ren frustrasjon, følte jeg at jeg måtte svare noen ord. Du skriver at du ikke vet hvordan jeg tenker, vel, da er vi to, men jeg hadde i det minste ikke prøvd å være jålete, muligens litt snobbete, men mest prøvde jeg å skryte av de Buttons fremragende foredrag. Det var (som alltid med han) inspirerende, morsomt og tankevekkende. Såpass faktisk, at jeg valgte å kjøpe den nyeste boken hans Religion et-eller-annet. Men så er det jo sånn med bøkene hans, de gjør ikke noe mer enn foredragene. Av det jeg har fått lest av boken til nå, så kommer det ikke lenger enn hva han allerede har fortalt meg under foredraget, og kjenner jeg ham rett - kommer han ikke til å gjøre det heller. Det har i hvertfall vært sånn med de andre bøkene jeg har først hørt ham fortelle om og så lest. Så hva kan jeg kalle det, jo det er hyggelig, men for enkelt. Jeg skulle så gjerne ønske at han hadde presset på - lenger inn/ned/bort - hvilken som helst retning - gjort det vanskeligere for både han og oss. Ikke nødvendigvis i språket, men i tankene.

Men, herregud, hva vet nå jeg? Jeg blir nå bare litt flau over at jeg biter på hver gang, men samtidig så syntes jeg det er fint å kjøpe bøkene hans siden jeg føler at vi er på samme lag.

13 mars, 2012 00:37  
Anonymous tb sa ...

Nå har jeg vært så lenge på facebook at jeg etter å ha lest dette innlegget lette forkavet etter en "liker"-knapp å trykke på. Så enkel er visst jeg.

13 mars, 2012 14:59  
Blogger fr.martinsen sa ...

Godt svart, Ole. Det gjorde meg i godt humør. Jeg skjønner hva du mener, selv om jeg ikke har samme følelsen. Jeg har ikke lest denne. Jeg skal legge ut en post om foredraget, mest for de som ikke er kjent med ham.

Takk tb, jeg hadde en sånn knapp her noen dager, men tok den bort igjen av visuelle grunner, de ble så dominerende.

13 mars, 2012 17:17  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start