lørdag, desember 10, 2011

Knaus-tretten

"Jeg så på henne litt, det vesle hodet med de blå, lett skjelende øynene som stirret utover havet. Satt hun og tenkte på haier, delfiner og hvaler? Hva tenkte hun i så fall på da? Hun var tre og et halvt år, ordforrådet hennes var lite, og det var uendelig mye hun ikke visste eller forstod. Hvordan var det å være i det?"

"Tankene hennes var kan hende små og nære, men de måtte fylle henne like mye opp som mine tanker fylte meg. De måtte være akkurat like viktige for henne som mine var for meg. Så det kunne ikke være det tankene brakte av forståelse som var poenget med dem, deres objektive innhold, men bare samspillet deres med følelsene, sanseinntrykkene, bevisstheten." s865

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start