fredag, desember 09, 2011

Knaus-elleve

Ingen folk har innsida ut, alle folk har et ansikt som er det ansiktet man deler med de andre. Jeg deler ganske mye etter norsk snitt, jeg mener det er nyttig at vi ikke er så knipske på svakhet, alle er redde.

Jeg er ei jævla pyse. Men jeg tør mye og

Jeg stiller ofte kontrollspørsmål til meg selv: Hadde du turt det? Og så grøsser jeg. Hadde du turt å intervjue Patti Smith? Er du gal, hva skulle jeg spurt henne om og jeg snakker engelsk som en gris, men så klart, det ville jeg gjort hvis jeg fikk, jeg ville til og med spurt om å få, men jeg hadde hatt lyst til å besvime hver eneste dag etterpå.

Jeg spør ikke Patti Smith om noe intervju, jeg gjør jobben min, den jeg pleier, den jeg liker, og jeg går hjem og har ikke lyst til å besvime men lage en skikkelig god lapskaus av røkt svineknoke.

Jeg leser Knausgård og han har kledd av seg og blir mindre farlig, mens jeg stadig leser i alle fall. Hadde du turt å snakke med Knausgård, ja såklart men dagen etter er jeg ikke like sikker. Vi hadde kanskje glemt bort at vi nesten lå med hverandre på side 820 i går, nå som klærne var på igjen og ordene hadde avstand i seg.

Men likevel

Stadig tenker jeg at når nå Karl Ove Knausgård har fortalt oss det han har valgt å fortelle oss, vil ikke alle samtaler han heretter har få et litt annet startpunkt? Vil de ikke lettere bevege seg bortom kvadratmeterprisene i området vi bor, vil ikke flere snakke om hvordan det er å leve i verden.

Knaus-ti
Jeg leser meg gjennom siste bind,
Knaus-ni og Knaus-åtte og resten ser du i høyremargen.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start