søndag, desember 11, 2011

Knaus-seksten

"Jeg likte at den kjente forfatteren kom bort og ble stående ved vårt bord den kvelden. Det ga meg en følelse av makt. I den følelsen lå det at jeg kunne si hva som helst, eller slett ikke si noe, uten at det spilte noen rolle, det ville ikke forandre noe."

"Jeg hadde jo forstått at den eneste måten for meg å håndtere det på, var å late som om det ikke betydde det minste, at man var fullstendig ukorrupt, mens man i sitt stille sinn gledet seg over møtet og håpet at noen la merke til det." s980

"Jeg, som alltid hadde lest for et honorar på femten hundre kroner, ble nå plutselig tilbudt seksti tusen kroner for en tre kvarters opptreden. Jeg takket nei, ikke fordi jeg ikke ville ha pengene, men fordi jeg ville ha noe som var mer verdt, nemlig integritet; ikke fordi jeg var et menneske med integritet, men fordi jeg var et menneske som var dobbelt korrupt.

Ja, jeg var så korrupt at jeg ikke lenger brydde meg om hva Vagant måtte mene om det jeg skrev, fordi i verdienes hierari stod det over det å bry seg, og det hierarkiet var det eneste jeg brydde meg om. Slik var det.

Jeg hadde solgt min sjel dobbelt, og verre var det ikke, da var jeg på toppen. Visste man at man ville være på toppen, og solte seg i glansen der, var man ikke på toppen likevel, for på toppen var man bare hvis integriteten var i behold, og man sa nei til det. Nei til avisene, nei til tv, nei til selskaper og forestillinger.

Bare når man sa nei til toppen, var man på toppen, men heller ikke det var den ytterste toppen, for der var de som faktisk ikke brydde seg, og som helt uomsvermet og alene satt i en dal et sted og skrev sin påståelige, arrige og kompromissløse prosa, for eksempel, om det var forfatterens topp det var snakk om, og aller helst ikke sendte det til noe forlag engang, men gravde det ned i skogen et sted og begynte på neste verk." s981

5 Kommentarer:

Anonymous ogjegbare sa ...

Haha og Å, fantastisk!

Jeg husker fortsatt øyeblikket da jeg forsto (det føltes egentlig mer som en åpenbaring) at de aller, aller kuleste er de som faktisk ikke bryr seg om å være kule. Så enkelt,men også så umulig når man selv ikke klarer ikke å bry seg.

Det ligger så mye frihet i å vite at denne ungdomsskolekunnskapen fortsatt gjelder.

11 desember, 2011 12:35  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg sa noe liknende til nylig til en som sa, jeg er jo ikke noe kul!

- Men du er jo kul på den eneste måten som betyr noe. Du tør å tenke ting selv og du tør å si det. Du kan snakke med alle mennesker, gammel, barn, høy og lav, du møter dem med samme positive utgangspunkt.

11 desember, 2011 12:44  
Anonymous Hjorthen sa ...

Kan ikke noen av dere ta en alvorsprat med Flopsy? Jeg forsøker å overbevise henne om at hun er kul og heit på den eneste måten som betyr noe, men hun vil ikke høre på meg!

11 desember, 2011 14:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

En dag ser man bilde av seg slik man var for ti år siden, tjue år siden, femti år siden og så ser man hvor toppen man var den gangen, visste det ikke selv nødvendigvis.

11 desember, 2011 21:44  
Anonymous Anonym sa ...

Helvete er de andre sa Sartre trolig ikke ment i sosialpsykologisk forstand,men likevel; andres blikk på en selv og egne funderinger om hva de andres oppfatning gjør med oss er ofte vondt og plagsomt. Dog er jo disse følelsene er helt nødvendige og drømmen om å gi blaffen i andres meninger hvis den ble realisert ville gjort oss helt uspiselige. Er selv med årene blitt mere sinnakjerring i det offentlige og ser for meg meg selv som karikaturtegninger av gamle damer med paraply som slås i hodet på den som kommer i veien. Frigørende må jeg jo si at det er men upopulært hos fks tenåringsungen skammer seg over mor.
Kebbe

14 desember, 2011 22:33  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden