torsdag, juni 09, 2011

Feilplassert entusiasme

Eller, Patti Smith og meg

Jeg plages innimellom av mangel på entusiasme. Det var fantastisk! sa folk til hverandre i kveld på vei ut fra Patti Smith som snakket på Litteraturhuset.

Jeg syns også det var fint å høre på, jeg likte alle øyeblikkene men jeg ble likevel ikke fylt av en sprudlende følelse som jeg syns må gå foran et uttrykk som fantastisk. Jeg regnet med at jeg kom til å like det og det gjorde jeg. Jeg tror spruddel kommer med overraskelse for min del, forbauselse over at det var hyggelig å se på et barn som ser på en hund, at det var hyggelig å gå langsomt fra A til B i Stockholm, en bok jeg ikke har lest før som jeg liker bedre enn jeg regnet med, sånne ting.

Patti Smith snakket om entusiasme, viktigheten av å ikke miste følelsen, men den er her fortsatt den bare syns ikke utenpå ofte.

Dessverre var det ikke lov til å fotografere Patti Smith. Jeg hadde planlagt å sette meg helt foran å ta noen gode og kontrollerte bilder av henne og så skite i det i morra på konserten. Vi må nøyes med fotografier av Julia Margaret Cameron, en fotograf som Patti Smith likte da hun var ung, jeg også, jeg syntes bildene hennes var fantastiske da jeg var 22 og jeg har fortsatt et hengende hjemme i gangen. Vi leter etter felles punkter med den andre, det er alltid noe å finne og det gjør meg glad.



Hun leste Gloria, alt blir bedre når hun leser, jeg liker rytmen, tempoet, timingen når hun leser, det er derfor jeg liker Piss Factory bedre enn Gloria.

Jeg likte Pedro Carmona Alvarez, som intervjuet henne, bedre enn jeg regnet med, det var en lettelse. Han var nervøs og det var sympatisk og han brukte kunnskapene sine på elegante måter.

Jeg innrømmer at jeg blir oppkvikket av å se på kjente mennesker som også er på foredrag, Ragnar Hovland, Åsne Seierstad, Anne Grete Preus m. mange fl.

Jeg ble nervøs da Patti Smith nevnte Alkymisten.

4 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skulle ønske noen som også var der ville skrive inn noe som de husket i en kommentar.

10 juni, 2011 00:14  
Anonymous Anonym sa ...

Likte best hvordan hun snakket om at å oppsøke nye kulturuttrykk er "the fountain of youth", og da hun pratet om låtskrivingen.

Humret litt over at hun satte intervjuer Pedro C.A. på plass: "God - are we gonna talk about my whole life!". Pratet om Coelho er (nesten)glemt fordi hun leste så bra og sang til slutt.

10 juni, 2011 15:07  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det var da hun snakket om entusiasmen, viktig tema, viktig å utsette seg for noe nytt.

Og når hun i starten sa, jeg er heller ikke journalist, til Pedro C-A.s unnskyldning over at han ikke var en.

10 juni, 2011 19:01  
Anonymous tb sa ...

Har så ofte lyst til å være entusiastisk, men er redd for at det skal være upassende, at jeg på den måten skal framstå som litt dum og ukritisk. Blir så ofte tatt ned, hvis jeg uttrykker entusiasme. Nettkommunikasjonen har gjort noe med meg her; si i et nettfora at en konsert/en plate/et maleri/en bok er fantastisk og akkurat nå er det beste du har sett/hørt/lest, og det vil garantert dukke opp minst to kynikere som forklarer hvorfor det er helt feil og hvorfor du egentlig er helt bakpå fordi plate x med artist y og roman z av forfatter æøå selvsagt er mye bedre, og den himmelske orgasmen av en konsert var jo egentlig bare ett oppsop av gamle klisjeer og billig publikumsfrieri, og publikum sang med på teksten, herreguuud så passè, pinlig, vi skal jo bare trampe takten avventende og kritisk vurderende. Eller noe sånt... Vi har blitt en haug av kynikere? Og jeg vil være ukritisk entusiast!

Beklager, dette ble ikke det du etterlyste, siden jeg ikke var på Litteraturhuset.

14 juni, 2011 10:19  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden