Bilde av en byggeplass

Jeg har vært i Stockholm og der var jeg på Moderna Museet og der så jeg på fotografisamlingen, de viser frem ekstra mange akkurat i år. De viste fotografier av Diane Arbus, Irving Penn, Cindy Sherman, Robert Mapplethorpe, Nan Goldin og Sally Mann og Per Maning og Anders Petersen og Candida Höfer og det jeg akkurat denne dagen likte aller best, ingen av mine gamle fotobekjente, men en ny venn: Frank Thiel. Han hadde tatt et svært bilde av en byggeplass med en rød kran foran og det gjorde meg glad.


(Det liknet på dette, kan bare ses ved å søke på Thiel her.)

Det er den samme følelsen som jeg kan få hvis jeg ser en byggeplass på ordentlig, et helt kvartal kanskje gravd ut, kanskje fire kvartaler, et kjempekvartal med anleggsveier nedi, med gravmaskiner, jernstenger, rør og heisekraner der nede og da må jeg alltid tenke på hva mennesket kan få til når vi spesialiserer oss og samarbeider og for en orden og plan det er på slike steder og for en oversikt noen må ha.

Jeg blir svimmel av å tenke på byggeplasser

Når et firma er ferdig å punte så står et annet klar med gravemaskiner og så kommer elektrikerne og jeg er så glad for at jeg ikke har ansvaret for alt det.

Folk klager over at noen graver i gatene i år og de grov for to år siden, men har de kikket ned i anleggstomter og kjent på ydmykheten?

Rester:

Hender det at formann går og irriterer seg over paller som blir liggende etter at arbeidslaget er ferdig med å arbeide med det som var på pallene og nå har de flyttet seg videre til et annet hjørne av anleggstomta?

Hender det at formann har lyst til å sette opp skilt med Mora di jobber ikke her? Nei, det tror jeg ikke, alle vet akkurat hvilken rørbit de skal flytte og hvorfor.

Og de genetisk frelste som innbiller seg at de kan gjøre så mye på en gang fordi de har fitter kan også gå og ta seg et tak.