Let´s party!

Vi må kun­ne unne oss en fest, sa de som tras­ket på vei­en fra Hol­men­kol­len med frost i kin­na og tåke i hå­ret. Det er bare VM en gang! sa de som had­de pøl­ser på ter­mos og Bjør­gen på skjer­men hjem­me i stua. Vi had­de fest hjem­me. Vi så også på TV. Vi had­de plingfest, vi rop­te hey! og tok oss en støyt hver gang noen sa Fol­ke­fest på TV. Det ble det fyll av.

Fire ti­mer hver dag så vi på TV i Nor­ge mens det var VM på ski. Det im­po­ner­te ikke søst­ra mi. Hun ser bare på TV når det er fa­mi­lie­sel­skap.

– Det er jo in­gen som bryr seg, bort­sett fra oss og et par land til. Da jeg skjøn­te at skiskytinga var i Si­bir og sla­låm ikke var med hel­ler, tenk­te jeg at det var som om Nor­ge had­de in­vi­tert til burs­dag med le­ker som de and­re bar­na ikke skjøn­te reg­le­ne til. De bryr seg ikke om reg­le­ne hel­ler, de spil­ler cric­ket.

Nå er du bare sur, sa tan­te, sur nå som vi had­de det ko­se­lig.

Jeg prøv­de å bed­re stem­nin­gen ved hjelp av for­nuf­ten. Jeg hyg­ger meg jeg, men det er dyrt, jour­na­lis­te­ne glem­te å min­ne oss på hva vi el­lers kun­ne bru­ke pen­ge­ne til. Når var det vi ble eni­ge om at det er sport som skal få alle penga?

Hva kun­ne vi ikke brukt de to mil­li­ar­de­ne til, T-bane helt til Ahus, åtte Me­lo­di Grand Prixer av den dyre, rus­sis­ke ty­pen, sjø­bad uten­for Operaen med lan­ge skli­er og pa­ri­ser­hjul der føt­te­ne dyp­pes i ha­vet og skik­ke­lig fint fyr­ver­ke­ri hver lør­dag ved leg­ge­tid helt til Ing­rid Alex­and­ra blir kon­fir­mert. Men det ten­ker ikke folk på, de sier klart vi må ta oss en fest, men det har ikke bare vært gra­tis øl til alle i ti da­ger og DDE hver kveld, vi har latt dyr vin flom­me og flydd inn Sto­nes for å syn­ge An­gie på Bes­se­rud­tjer­net.

Du må kun­ne skil­le mel­lom bud­sjet­tet for VM som går i pluss og de in­ves­te­rin­ge­ne som er gjort i Kol­len for frem­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner av små hop­pe­re, sa tan­te som skul­le kjø­re hjem selv et­ter­på.

Hun har lest alle avis­ar­tik­le­ne om øko­no­mi­en i VM og et­ter­bruk og støt­ter jour­na­lis­te­ne og Hav­ne­lid og ski­pre­si­den­ten i at pen­ger og VM er et luk­ket sy­stem. Her skal det ikke snak­kes om and­re dyre fes­ter vi kun­ne hatt. I alle fall ikke nå som vi har det så ko­se­lig.

Jaja, sa fet­te­ren min, I know, Hol­men­koll­bak­ken er nice! Vi snak­ker eng­elsk i min fa­mi­lie når vi skal tøf­fe oss. Hol­men­koll­bak­ken har vind­skjer­mer som kvin­ne­lår, den lig­ger og spri­ker med bei­na og hop­per`n set­ter ut­for fra vul­va! Det­te ski­spor­tens Olym­pia!

Hol­men­koll­bak­ken er dark­ness, sa jeg som var blitt su­re­re i mel­lom­ti­den. De set­ter ut­for med dø­den for øye. Det er ikke vul­va hel­ler, start­hu­set vil­le mer vært liv­mor­tap­pen. Hva me­ner du, at de tar fart og set­ter ned­over skje­den? Med den slags me­ta­for­bruk er det ikke rart du ikke fin­ner K-punk­tet.

Søst­ra mi har kledd av seg et lag og sun­ket len­ger ned i so­fa­en med bare ull­stil­long­sen og hel­se­trøya og øl­flas­ka på plass. Hun my­ser ut av vin­du­et, hun er av ty­pen som li­ker å sit­te inne og pim­pe når sola skin­ner. Hun halv­veis syn­ger, halv­veis mum­ler.

Her kom­mer vin­te­ren
Her kom­mer den kal­de fine tida
Her kom­mer vin­te­ren
En­de­lig fred å få

Jeg er av ty­pen som lar meg ir­ri­te­re. Kom­mu­nen kun­ne ha fjer­net snø og is på for­tau­ene slik at vi kun­ne gå som folk, ikke ping­vi­ner. Vi had­de slup­pet å brek­ke lår­hal­sen og vi kun­ne fått gra­tis åpent nett over alt helt til Ing­rid Alex­and­ra gif­ter seg. Vi kun­ne fått Fo­to­gra­fisk Mu­se­um! El­ler, når var det vi ble eni­ge om at det er fin­kul­tu­ren som skal ha de nye hu­se­ne, kun­ne ikke Snø­het­ta bygd meg en rockekonsertsal med god akus­tikk og lim­tre­dra­ge­re og kled­ning i si­birsk lerk som el­des så fint utpå tan­gen der Munch-mu­se­et ikke kan lig­ge og øde­leg­ge sikt­lin­je­ne til riks­an­tik­va­ren?

Yeah, yeah, det har du sagt før sa fet­te­ren min, det sier du hver fa­mi­lie­mid­dag.

Ja. Men de hø­rer jo ikke på meg! Hvem var det som be­stem­te at det var ak­ku­rat VM vi skul­le ha, var det bare noen som kom med for­slag og så tenk­te de ikke på de and­re mor­som­me tin­ge­ne som fins? Hvor­for spør ikke jour­na­lis­te­ne om det? Hvor­for er de bare gla­de? Don't let me rain on your pa­ra­de, Nor­ge, tenk­te de nok.

Dette var spalteteksten min i Journalisten i dag