Fint å være til nytte

Jeg pusler i søndagen og leser aviser og ser plutselig at min Carl I. Hagen-observasjon er nevnt i Dagbladet. Det er en litteraturkommentar som, antakelig pga lay-out-feil, ikke har fått med navnet på han som skrev bare bilde. I alle fall. Han skriver om hvordan det ikke alltid blir helt heldig for forfatteren når en politiker liker boka han har skrevet.

«Da Lahlum hadde presentert «Menneskefluene», reiste Hagen seg, ifølge bloggeren «fr.Martinsen», plutselig opp, banet seg vei gjenom det tettpakkede lokalet og fram til bokutstillingen ved inngangsdøra, for å sikre seg et frieksemplar av «Menneskefluene».

Dette er muligens det beste og muligens det verste som kunne skjedd Hans Olav Lahlums romankarriere.»

Originalversjonen i bloggen var slik:

Jeg stirret på Carl I Hagen som straks Lahlum hadde presentert krimboka si kom på at den vil han lese. Og så baner han seg vei gjennom hele lokalet, forbi alle som sitter på stoler tett ved hverandre, for å hente et eksemplar av krimmen som ligger ved inngangsdøra, like greit å ha det gjort liksom.

Jeg smiler og vipper stolen min slik at han kan komme forbi med minimalt av støy og jeg kan ikke unngå å legge merke til at håndbaken min kom til å berøre Carl I Hagens lysegrå terylenebukse ganske nær gylfen.

Her er hele rapporten min fra høstlistepresentasjonen.