tirsdag, oktober 20, 2009

Til huttetuenes land

Max og beistene og meg,

jeg identifiserte meg med alle etter tur,
mora også såklart, ufiltrert identifikasjon,

er ikke det en god følelse?

..selv om det er sjalusi, sorg, ømhet, ensomhet, sjenerthet det er snakk om i Max sitt fjes og i beistenes ansikter. Men det er også opplagt deilige følelser: Fandenivoldskhet, villhet og oppdagelsen av bullshitfolk,
slike ting, hele spekteret.

Jeg så Where the Wild Things are i går



Maurice Sendak sa til Spike Jonze at han måtte fylle filmen med seg selv, den handler om the wild things voksne og barn kan komme til å føle,
where the wild things are, demonene i skogen.


Om hvordan filmen kom i stand, med mange gode lenker
Om da jeg var på MoMa og hørte Spike Jonze og Maurice Sendak snakke
Filmen kommer på norske kinoer 11. desember
Hvis du ser filmen, pass på å få med deg rulleteksten for en gangs skyld, ufattelig mange folk har vært i arbeide.
All is Love, sangen i filmen med Karen O, tekst oppe i venstre hjørne: L.O.V.E it`s a mystery.
En annen av sangene til filmen
Og så kan man gå på the Morgan Library&Museum og se flere Sendak-tegninger hvis man vil, New York er full av denne filmen nå.


Jeg vil også sove i en haug sammen.
For en fin film.

Jeg var på en utstilling i sted på Animazing Gallery i SoHo, bildet over er fra i ettermiddag. Der var det litografier og tegninger av Maurice Sendak,
du kan se noen i lenken. Jeg ble wild til slutt og
satte meg på en liste for å kjøpe et litografi,
vi er en kø og jeg kan tenke meg om og evt. ombestemme meg.

Maurice Sendak ville egentlig ikke miste noen av tingene sine,
men så ombestemte han seg.
"I never thought I'd sell this artwork. It holds a place in my heart almost too dear for me to part with it. But, as I age,
I find myself letting go of things I never thought I would. Now, with the Wild Things movie about to be released, feels like the perfect time."


Jeg ble stående å lese i ei bok om de første versjonene av Where the Wild Things are. Da var figurene ulike dyr, også ville hester som Max var på jakt etter. Han gikk innover i rommet sitt til et sted der han møtte en som utga seg for å være mamma: Someone appeared and said stay with me, I am your mother. That cannot be, said the boy, you do not look like my mother,
and besides my mother is home waiting for me.

Så trygt, så fint, mamma er der

Og så til slutt, in a moment the boy grew to an old man and frightened the wolf away. I am now an old man, said the boy, and I have still not come to where the wild horses are. And besides, I am tired.

1 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg var ikke klar over at det var Anne Cath Vestly som har oversatt Til huttetuenes land, før jeg leste det i Dagbladet nettopp. Jeg har lest denne boka høyt veldig mye, den faller så godt i munnen når man leser, pleide jeg å tenke. I motsetning til hennes egne syns jeg.

20 oktober, 2009 18:53  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden