tirsdag, oktober 27, 2009

Starstruck i St. John Divine

Jeg ble rammet av internettakknemlighet igjen i går da jeg satt på rad H i verdens største gotiske katedral St. John Divine og ventet på at Vanessa Redgrave skulle starte forestillingen The Year of Magical Thinking. Fordi jeg har bestilt noen billetter antakelig et sted får jeg nå tidlig varsling om teaterhendelser her i New York,
derfor kunne jeg sitte mye lengre foran enn jeg trodde (H)
og se på folk mens de kom inn.


Bildet er fra anmeldelsen i New York Times for to år siden.

Joan Didion skrev boka da mannen hennes døde plutselig. Like etter døde den voksne datteren, asken etter de to er i St. John Divine. Vanessa Redgrave skulle spilt denne ene forestillingen i kirka til inntekt for Unicef da datteren hennes døde.
Dette var eneste gang hun skulle spille den etter det.
Og her satt jeg på rad H i den vakre svære kirka.


Jeg var fylt av ydmykhet for at jeg skulle få oppleve dette.
Jeg har fulgt boka i flere år, første gang jeg skrev om den var her.
Ydmykhet og alvorlige følelser, men ikke bare.

Ydmykhet og litt vin fra restauranten over gata,

lammekotelett, svær, hjemmelaget potetmos, espresso og grappa.

Jeg så på de som skulle sitte lengst foran.
Hun som står foran der i hvit bluse,
så tynn i de vide grå buksene må da være Vanessa Redgrave.
Noen ble stående i midtgangen to meet and greet hverandre,

kiss kiss, chat chat,

før de satte seg. Jeg så en kjent fyr skalla oppå men krøller på sidene av hodet. Er det han lille i Seinfeld?
Nei, kommer søren ikke på hvem det var.
Jeg kaller ham Seinfeldfyren likevel for å være praktisk.

Jeg savnet min venninne Charlotte

Det var vi som skulle sittet og veset fryktelig lavt til hverandre:
Er det han fra Seinfeld? Seinfeldfyren sto lengst av alle i midtgangen og han smilte og kysset på fryktelig mange.

Så hverdagslig, og samtidig ikke, å gå inn i kirken med billetten sin og veska si og sette seg på plassen sin. Er det Meryl?

Jeg tror faen meg det er Meryl Streep

Det er henne. Dette måtte jeg rope inni meg mens jeg så helt alminnelig ut. Jeg visste jo at jeg skulle se på Vanessa Redgrave,
jeg var mentalt forberedt på at Joan Didion satt der foran. Men Meryl? Hun hadde på seg svarte klær og håret var i en topp, svarte briller. Hun så enkel ut. Alt hun så ut som er farget av at jeg liker henne så klart. Hun hilste på mennesker, Seinfeldfyren sto rett ved men hun snudde seg mot noen andre. Etterpå tok han neven hennes og da kinnkysset hun ham likevel, hun koste ham profesjonelt vil jeg si. Sett fra min suverene, men utvendige synsvinkel, på rad H.

Alt dette overskygget ikke døden, det var en parallell opplevelse, døden var der likevel. Meryl Streep satt noen rader foran meg ved siden av en mann som hun stadig snakket med i øret og han hadde en jumper på, brede gråe striper. Kona til Edward Said snakket snakket på scenen, 4 strykere spilte fint.


Vanessa Redgrave er pen. Hun vistes på et stort lerret også.
Håret er grått og var i hestehale, hun var så helt til stede i ansiktet i den lange monologen som er som en vanlig teaterforestilling av lengde. Da hun var ferdig hadde jeg ikke lyst til å gå, fotografiet over syntes på det store lerretet. Jeg somlet meg ut av kirken, stoppet opp og så på taket, gikk litt, stoppet opp og så på alteret.

Vanessa Redgrave snakket om hvordan det er å ikke akseptere det endelige, å handle rasjonelt, å se ut som en som gjør rasjonelle handlinger, men å være en som trenger å være alene for å kunne gi seg hen til magical thinking.

Da hun klatret opp på scenen for å begynne startet hun med:
It will happen to you, that is what I am here to tell you.

10 Kommentarer:

Anonymous ondekvinner sa ...

Wow, for en opplevelse! Ble glad selv av å lese om den.

27 oktober, 2009 20:24  
Anonymous Anonym sa ...

Du må fortelle meg mer om denne opplevelsen når du kommer heim.

mamma

27 oktober, 2009 20:53  
Anonymous Anonym sa ...

Fantastisk, jeg får masse bilder i hodet av dette! Du er flink til å få med deg mye forskjellig, men denne opplevelsen toppet vel nesten det meste?

Anne

27 oktober, 2009 21:15  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.
Den toppet nok det meste ja.

28 oktober, 2009 00:36  
Blogger Charlotte sa ...

Jeg skulle gjerne vært der sammen med deg, ja! Kjendisspotting er nok noe helt annet i NY, selv om det er ganske gøy her hjemme også... Men denne opplevelsen var jo også utrolig rik på annet, virker det som. Jeg må si at hennes første og din siste setning satt i mellomgulvet.

28 oktober, 2009 09:23  
Blogger ogjegbare sa ...

Så flott det må ha vært! Og likte hvordan du formidlet det til oss som sitter her hjemme og leser.

28 oktober, 2009 15:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.
Ja, den setninga, kjernen i det hele.

28 oktober, 2009 19:35  
Blogger Unknown sa ...

Så utrolig fascinerende det må være å oppleve noe slikt – og så fascinerende det er å lese om det!

29 oktober, 2009 17:42  
Blogger fr.martinsen sa ...

I et intervju med BBC nylig sa Vanessa Redgrave at det hjalp henne å gjøre denne ene forestillingen i St. John Divine, men så, hjelp er et merkelig ord i sammenhengen, for ingenting hjelper, absolutt ingenting. Hør henne si det selv.

20 februar, 2010 15:15  
Blogger fr.martinsen sa ...

The Broadway and West End runs of the production had both concluded by the time Natasha died in March 2009, but Redgrave had already committed to one last performance, a benefit staged at the cathedral of St John the Divine in New York, just a month later.“Everybody said to me, ‘You don’t have to do it, you know.’ But I felt that at some point I did have to do it and that it would be, in its own way, one of my little homages to Tash.” She postponed the show, and went ahead with it in October – “which seems rather odd to me now, because the distance between April and October isn’t very huge”. When she had first performed the play, Redgrave thought she’d understood it as well as she could; playing the role after her daughter’s death, she realised she hadn’t understood anything about it at all. “I wouldn’t do it again,” she said.

22 april, 2012 21:38  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden