She drooled all over you

Det var ingen som spurte Rushdie om Polanski i går, det var ingen som fikk spørre om noe bortsett fra de tre kunsthistorieekspertene som satt på podiet i Metropolitan sammen med ham og som stilte Salman - som de sa - kunstfaglige spørsmål som de leste opp fra A-4-ark.

Det aller første spørsmålet var så langt, det var en avhandling (et A4 kan jeg tenke meg) og såpass stivt lest og så kunstfaglig tungt av referanser at Rushdie avbrøt lesemannen litt uti og svarte på det han trodde han skulle bli spurt om. Lesemannen ga seg ikke, da det ble hans tur igjen leste han seg ferdig og fikk stilt spørsmålet sitt.

Vi satt i et stort auditorium i museet. Jeg følte meg priviligert som var på bokbad et sted der jeg måtte gå gjennom saler med høye kuppeltak og egyptiske mumier for å komme til auditoriet.

Og kvinnene som var der, mennene er som regel så kjedelige stakkars, de slår seg i høyden løs med et par arkitektbriller. Men kvinnene så enten ut som de hadde penger, eller også penger og stil. De skikkelig gamle er best, de har krokete overkropper eller er veldig høyreiste, de har hår som er skåret i usynkrone vinkler eller det er satt opp i flotte topper (jeg fikk lyst på en flott topp) og de har farger på klærne sine.

Vaktene i museet var akkurat så strenge og så slurvete som de ellers er når man absolutt må vise veska men når de ikke løfter opp genseren min i den for å sjekke om jeg har med et gevær til å skyte Rushdie med.

Den store ungen og jeg satt i hver vår ende av auditoriet, det var plassbilletter. Da vi møttes utafor etterpå sa vi i kor til hverandre: She drooled all over you. Det er fra You`ve Got Mail, han er i fjernsynsintervju og intervjueren klarer ikke å legge skjul på, eller er ikke bevisst sin, lyst til å ta intervjuobjektet i favnen og knuge ham inntil seg. Og deretter gifte seg med ham.

Nå gjaldt det den kvinnelige kunsthistorieutspørrerene. At hun holdt Rushdie faglig høyt kunsthistorisk kunne ingen være i tvil om, hun kom inn på det flere ganger i hvert spørsmål. Men hun la på den ukontrollerte latteren som kommer av vill begeistring, faglig og seksuell, Hun kastet på håret. Og ettersom hun overså det at hun var mikket opp og teknikeren ikke hjelpsomt dro ned volumet mens det var Rushdie som snakket så kunne vi høre hvert sensuelle bekreftende mmm, hvert yes! hvert ji-ha nærmest.

Ungen og jeg snakket om dette på hjemveien og kom på at: Heldigvis! Det er sikkert vanlig at man spiser middag sammen etterpå. Eller hvertfall tar en drink. Så kan hun fortsette sin målrettede virksomhet der hun allerede har beredt grunnen grundig, de blir gift, Salman snakker på sin sjarmerende, nådige måte, hun lytter og mm-ji-haer og stiller innimellom faglig funderte spørsmål som gir ham anledning til å blomstre. De er som skapt for hverandre.