onsdag, januar 07, 2009

Sånn kan det faktisk gå

Når kan det ha vært egentlig, mindre enn 15 år siden i alle fall.
Jeg møtte Morten på gata og han sa at internett ikke bare var e-post som jeg tenkte jojo-men-vi-har-jo-faks: Lettere å lese.

- Du må jo gå til steder! sa Morten.
- Hva da steder?

Det viste seg at Morten kunne gå til Det Hvite Hus og hente ut bilder derfra. Jeg tenkte det var rart, at Det Hvite Hus lot ham komme inn på sida si uten videre og at han turte å ta bilder derfra.

Følelsen av hvor langt det var dit, en følelse basert på alle mine tidligere erfaringer av fysisk avstand og hvor lang tid og mye møye det ville tatt meg å skjønne hvordan jeg kunne sendt en faks dit og komme frem til riktig kontor der, finne riktig nummer og sånn,
ringe utenlandsopplysningen, har de faksnummer?

Og så kan man bare gå dit altså,
hva skal man gjøre der hvis man ikke vil hente et bilde?

6 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

husker internett før WWW... (ab)Usenet.. ftp... lasta ned lange tekstdokumenter fra cyberpunk-steder i USA. Whole Earth... phreaks og hackers... fanziner som Scream Baby og Phantasy.. Sakte og tungt, men et eventyr. Nostalgi.

08 januar, 2009 09:27  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg husker ingen av de tingene, jeg var seinere på labben enn deg og Morten, det er sikkert.

Selv om det er kort tid siden så er det nesten vanskelig å huske hvordan jeg gjorde en del ting uten nett, det er så gjennomgripende anderledes.

Vi kan smile av gamle som prøver å forsikre oss hvor anderledes alt var før, tenk på hvordan vi blir i gyngestolen når vi snakker med de som ikke har levd uten nett.

08 januar, 2009 18:17  
Anonymous Anonym sa ...

"Life on Mars", NRK1 i går, et strålende bilde av allerledeslandet 1972. Et århundres forskjell, og samtidig likt. Som en på jobb sa, for våre unger er 1972 det samnme som det "før krigen" var for oss da vi var på samme alder.

09 januar, 2009 09:03  
Anonymous Anonym sa ...

... fikk forresten min første epostkonto i siste halvdel av 80-tallet en gang? Men sendte aldri en epost. kjente jo ingen andre som hadde det....

For mine unger er Harry Potter og science fiction lett å identifiser seg med og forstå, mens Knerten og Aurora er totalt fremmed og merkelig, en utrolig verden...

Nå skal dere høre barn, kom og sett dere her, så skal gamle bestefar fortelle om da han så sin første bil. Det var endatil en gang i april i det herrens år..

09 januar, 2009 09:07  
Anonymous Anonym sa ...

For ikke å snakke om studietiden. Man måtte i bokhandel eller på biblioteket for å innhente fagstoff. Dette tok tid og krefter. Leksikonet i bokform , som ble flittig brukt må vel ha få kjøpere, om det i det hele tatt produseres.
Skrivemaskin med rettetast var en fantastisk nyvinning.
Telefonering foregikk i kiosker med dertil lange sinte køer utenfor hvis man tillot seg en lengre samtale.
gulsnare

09 januar, 2009 21:31  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja elektrisk skrivemaskin med rettetast og rikstelefonsamtale i den røde mynttelefonkiosken på hjørnet, det var tider.

Det var altså bare såvidt jeg husket mitt første minne av å høre om en nettside. Men jeg tenker ofte på hvor mye lettere det er å innhente informasjon, ikke bare det men veldig raskt fra mange ulike kilder.

Og hvor lett det er med e-post, å kunne fremføre et budskap der jeg kan legge frem hele saken i ro og mak i stedet for å ringe og så få svar når det passer den andre, så sømløst og ikke påtrengende, uanstrengt.

Når jeg kommer på jobb om morran ligger det svar fra folk, ting jeg satte i gang dagen før, jobben har godgjort seg av seg sjøl i løpet av ettermiddagen og natta så og si.

09 januar, 2009 22:42  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden