Jeg husker ros fra år tilbake
Jeg røyk ut i kvartfinalen i Tordenbloggen, jeg liker det ikke.
Men jeg har fått kommentarer som jeg kommer til å huske. Det er fremdeles masse bjeff igjen i den gamle hunden, f.eks eller denne som stoltheten min ikke forbyr meg å gjengi merkelig nok.
"Fr.Martinsen, som jeg håper vinner hele greia, fordi hun er så tøff og stilig. Hun er produktiv, drita underlig og hemmelig, og hele bloggen er liksom innsvøpt i en aura av groove og av politisk surrealisme og rocka damer med hår under armhulene. Jeg har ikke fjerneste anelse om hvem hun er, og jeg behøver ikke å vite det, hun må bare fortsette å skrive."
Det skal jeg. Nå skal jeg prøve å feie den teite delen av selvbevisstheten ut av skrivegangene i hodet sånn at det føles som før: Meg og tastaturet og noen passe få lesere uten altfor mye fjes.
Jeg feier med Language is a Virus (tekst) og legger igjen litt rusk også. Når jeg ser på videoen nå så tror jeg det må ha vært den konserten jeg så i Konserthuset i 1986, det var jaggu ikke rart jeg fikk hodet blåst gjennom da, 1986. Det var veldig i sin tid,
eller akkurat litt før, jeg tror Moby og gjengen satt og hørte på Laurie Anderson på den tida.
Men jeg har fått kommentarer som jeg kommer til å huske. Det er fremdeles masse bjeff igjen i den gamle hunden, f.eks eller denne som stoltheten min ikke forbyr meg å gjengi merkelig nok.
"Fr.Martinsen, som jeg håper vinner hele greia, fordi hun er så tøff og stilig. Hun er produktiv, drita underlig og hemmelig, og hele bloggen er liksom innsvøpt i en aura av groove og av politisk surrealisme og rocka damer med hår under armhulene. Jeg har ikke fjerneste anelse om hvem hun er, og jeg behøver ikke å vite det, hun må bare fortsette å skrive."
Det skal jeg. Nå skal jeg prøve å feie den teite delen av selvbevisstheten ut av skrivegangene i hodet sånn at det føles som før: Meg og tastaturet og noen passe få lesere uten altfor mye fjes.
Jeg feier med Language is a Virus (tekst) og legger igjen litt rusk også. Når jeg ser på videoen nå så tror jeg det må ha vært den konserten jeg så i Konserthuset i 1986, det var jaggu ikke rart jeg fikk hodet blåst gjennom da, 1986. Det var veldig i sin tid,
eller akkurat litt før, jeg tror Moby og gjengen satt og hørte på Laurie Anderson på den tida.
innlegg av fr.martinsen på
22:46
1 Kommentarer:
Jeg fortsetter å kommentere med meg selv. Jeg sitter og skriver en ny post og har den gode følelsen av å være på min egen blogg.
Jeg skriver langt, en tekst bare interessant for den bittelille mengden av de som leser denne bloggen og samtidig er interessert i Susan Sontag, Annie Leibovitz, David Rieff, døden, fortielse og som også orker leser mange av mine ord som er hvite på svart tekst.
Et par stykker antakelig bare, det gjør ikke noe. Det er mitt stykke av internett dette, det er det som er så fint.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden