Så står man der..

.. med en finsk flaskeøl og en pirog i hånda og kikker rundt og venter på at Martti Ahtisaari skal komme. Jeg var på Nobels Fredssenter i ettermiddag etter jobb og mens man venter tenker man (jeg) på ordentlige ting, på Aceh-provinsen og Namibia og etterhvert på hvor raust og skikkelig Ahtisaari inkluderer kone og medarbeidere i presentasjonen av arbeidet sitt.

Men jeg tenker også på at han har stor mage og svake knær og er man kommet sånn i fysiske uføre er det bare en vei for han får nesten ikke gått engang så her er det om å gjøre å løfte vektene sine. Jeg ser på folk, hvem ser finske ut, hvem ser ut som diplomater, hvem har statsvitenskap og tenker på at kvinnene ser påfallende anderledes ut enn på Gyldendalfesten i høst. Nesten alle kvinnene er i svart, eller grått, det er dempet, ikke mye hud, ikke noe som glinser, bare Valgerd har tøffe røde støvler på.