Skikkelig mye kvinne
Jeg har sagt det før. Jeg ler av små feminister som strekker frem den skjønne hårløse leggen sin som et gudsbevis, som et tegn på at de er til å regne med. Regn med meg, sier de små feministene.
Som om kvinneligheten lar seg rasere av en sykkelhjelm eller flate sko, som om vår seksuelle kapital skulle rase utfor som på en skikkelig dårlig børsdag selv om vi sier oss uenige med noen eller er sinte. Som om vi må gå rundt med kvinneligheten rundt halsen som et altfor grovt gullkjede, som nyrike gjør, alle må se at vi har skikkelig mye kvinne å by på til enhver tid.
Som om kvinneligheten lar seg rasere av en sykkelhjelm eller flate sko, som om vår seksuelle kapital skulle rase utfor som på en skikkelig dårlig børsdag selv om vi sier oss uenige med noen eller er sinte. Som om vi må gå rundt med kvinneligheten rundt halsen som et altfor grovt gullkjede, som nyrike gjør, alle må se at vi har skikkelig mye kvinne å by på til enhver tid.
18 Kommentarer:
Jeg ler sammen med deg (knegg knegg)...
Hilsen en som bruker sykkelhjelm, aldri går i annet enn flate sko, ikke bruker sminke med mindre det er noe VELDIG spesielt og promper når jeg føler for det ;-)
Ah - point taken! Jeg skal kjøpe den der sykkelhjelmen - så snart jeg har fått tilbake bremsene på sykkelen min. Men høye hæler fortsetter jeg med - av rent praktiske hensyn.
Høye hæler er helt utmerket det, jeg ble matt av denne posten som jeg forsøksvis svarte på i en annen form i denne posten.
Men jeg mener det, kvinneligheten vår er vel ikke så skjør at den må smøres tjukt på til enhver tid. Sex er fint men det fins også andre aspekter ved verden. Makt f.eks.
Jeg ble matt av den posten jeg også...he, he...Og jeg har nå brukt opptil flere timer til å tenke over min kvinnelighet og lagt planer for hvordan jeg kan blogge om den. Makt trumfer sex sånn i hverdagen. Derom hersker ingen tvil.
Akkurat nå på jobben f.eks.
Jeg er lykkelig over makten jeg har og kvinneligheten er ikke så fremtredende her jeg sitter hverken visuelt eller mentalt.
Det hender jeg flørter ved kaffemaskinen, lebestiften fra i morres er borte for lenge siden.
Ja jeg ler litt, men gråter litt også, særlig over noen av kommentarfeltene. Og særlig når jeg tenker på om det kanske er en generasjonsforskjell, at de unge jentene er utsatt for et backclash, som får (mange av) dem til å tro at guccifemi er det eneste som går an.
Jeg prøvde meg på en sånn der trackback med det funka visst ikke ;)
Jeg er enig med deg om at vi ikke hele tiden trenger gå rundt å demonstrere kvinne, men hva er nå kvinnelighet , om ikke
kulturbestemt - samt en del hormoner og noen kromosomer ?
Jeg barberer gjerne leggene mine om sommeren når jeg går strømpeløs
fordi jeg føler meg mer vel da , kanskje på lik linje med den nybarberte mannen?
Allikevel klatrer jeg gjerne i høye stiger , bærer tunge bører, snekrer og gjør andre "manneting " med mine sommerlegger .På ett eller annet vis føler jeg at mine gjøremål slår menn litt ut. De måper og blir nyskjerrige . Handygirlen i meg gjør at jeg ikke er avhening av manneblod for å fikse praktiske problemer i hverdagen .Det gir meg makt.
Bak nybarterte legger kan det altså skjule seg mer enn det man tror man ser.
Sole Mio
Jeg ler ikke bare jeg heller bharfot, slett ikke. Men jeg forklarer ikke en ny generasjon på bakgrunn av et kommentarfelt, jeg vil ikke det.
Jeg har heller ikke kontroll over trackbackgreiene Mihoe, men her er innlegget Mihoe skrev, hun sier klare ting.
Hei sole mio. Jeg er enig med deg i hva kvinnelighet er, kulturelt forhandlet frem + noen hormoner, jeg tok en språklig short cut der.
Jeg interesserer meg for det ufattelige kulturelle must-et som ligger i at vi skal definere oss via utseendet absolutt hele tiden, og det skal menn også, men kvinner skal altså strigles mer.
Det er ikke så merkelig at vi bryr oss om det, vi skal leve i et samfunn, vi vil bli akseptert i hele gruppen og i de delgruppene som vi særlig vil definere oss selv inn i.
Men ettersom jeg kjemper for å utvide alles rom for hva vi kan tenke og hvem vi kan tillate oss å være ser jeg med stor mistenksomhet på det fenomenet at det ikke ser ut til at vi kan diskutere feminisme uten å samtidig vise til at vi oppfører oss godt innenfor rammene av hva som tillates en kvinne i vår kultur for tiden.
Jeg kjenner det i meg selv og jeg kjemper mot det. Jeg vil bidra til at flere reflekterer over dette: hvorfor føles det så viktig å rope det ut hele tiden: jeg er en kvinne slik dere har sagt at jeg skal være det.
Kvinneligheten - og mannligheten - som bling-bling?
Jo, det er noe der...
Den 0803-posten din var fabelaktig morsom!
Ah, du gjør meg glad!:)
Og jeg merker at jeg ikke orker å lese meg opp på denne bloggdebatten.
PS: Vet forøvrig ikke hva det betyr at jeg leste "Sex er fint men det fins også andre aspekter ved verden. Mat f.eks".
Mat og makt. Og sex. Det er aspekter ved verden man ikke skal kimse av.
Takk. Jeg syntes det passet å trekke frem 8.mars-posten ja. Jeg var sant og si fornøyd med teksten og jobbet med den endel. Hvis jeg ikke tar feil så var det vel den som ga meg spalteplass i Journalisten, så den var bra for mye. Jeg fikk et par fine e-poster også.
Det 8.mars-innlegget leste jeg før jeg ble 'kjent' med deg, og nå var det morsomt å oppdage at det var du som hadde skrevet det! Utrolig bra, inspirerende og alt mulig!!!
Takk. Jeg leste akkurat Anathemas oppfatning av den teksten og det er merkelig å forestille seg at noen leser en tekst anderledes enn det jeg har ment den som.
Jeg vet jo det selvsagt, men det er merkelig å prøve å lese den teksten nå slik jeg tror hun leser den.
Digresjon: Hørte om en nordlending som kalte kjæresten sin for "lille smørfetta mi", sånn apropos fitte-debatten. Det lød så fint. Kanskje det må en nordlending til for å få det til å lyde som et kjælenavn, men likevel!
Neineinei, ikke i mine ører. Jeg tror ikke man kan være nordlending hvis man syns det er fint. Du syns bare det er eksotisk, Suzy Dahl, du lurer ikke meg.
fr.martinsen:
Det er vel nettopp noe av utfordringen, og også det som er spennende, med å legge ut en tekst - den vil bli lest og tolket av folk som legger andre ting i den enn det du hadde tenkt. (Og er det ikke fantastisk med bloggen, hvor man kan diskutere sånt etterpå?)
Men bare for å understreke det: Jeg har sett hvor utrolig god respons du har fått på den teksten fra mange, så den har vært viktig, og all ære til deg for at du har skrevet noe som har betydd mye for folk. Men jeg synes samtidig det er et interessant poeng at det som er frigjørende og inspirerende for noen/folk/kvinner/feminister, kan oppleves fremmedgjørende for andre. Interessant, bare, ikke problematisk. Jeg liker jo mangfold og tror at vi må omfavne det for at vi skal komme i mål med det feministiske prosjekt.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden