Brunt, blått eller svart?
Nei. Slett ikke.
Og jeg håper ikke Signy Fardal som har skrevet sin egen motebibel (sammen med Vendela og Petra Middelthon) slutter med leopardmønster på blusen om tre år når hun bikker 50.Ikke følg reglene, Signy
La oss overse det kulturelle pålegget om at vi ikke skal se ut som vi driver med sex etter at vi er ferdig med å formere oss.Hege Duckert gransker snurpegjengen:
"I førtiåra begynner tonen å bli streng: Det anbefales kjoler som er «ned til knærne eller enda litt lengre … men det fins fortsatt mye med sexappell å velge i». Når slutter dette valget? Det slutter ved femtiårsdagen. Da anbefaler «FASHION BIBLE» at du kler deg i brunt, blått eller svart.
innlegg av fr.martinsen på
10:26
25 Kommentarer:
Jeg tror jeg setter denne boken på listen over bøker jeg ikke kommer til å lese :o)
Svart, brunt og blått? Hver dag? Nei, selv ikke etter 50.
Nei.
Selv ikke etter 50.
Jeg har alltid tenkt at det var motsatt, at vi trenger flere og sterkere farger jo mer våre egne falmer. Se på Mia Berner, en sånn gammel dame vil jeg bli. Og farger og sex, er det forbundet liksom? Ikke i mitt hode. Farger er glede, fantasi, rebelskhet kanskje.
Enig med Iskwew, denne boka skal jeg nok ikke lese. Men først og fremst fordi den ser ut til å ikke være noe annet enn gammelt oppgulp av ting vi har hørt tusen ganger før.
At de ikke tilgodeser Coco Chanels virke med mer enn to små annonser, mens de har femtitre helsiders bilder av Vendela, virker (kremt) dessuten noe ubalansert.
Av Duckerts artikkel leser jeg at man må dempe seg jo eldre man blir, ikke farger, ikke mønster, ikke g-streng, ikke dyp utring. Man skal bevege seg mot det som blir oppfattet som verdig. Og hva er det? Jeg gjetter man ikke skal le høyt og ikke ta plass heller.
Hvis jeg skal noe skal jeg ta mer plass, ikke mindre. Ja til Mia Berner, som går rundt i hel-rødt.
Jeg tror det egentlig er Esquils alter ego "Hertug Skule" som forsøker å erobre nye segmenter. "Kun mørke farger!" Når jeg blir seks-og-seksti, så kler vi oss i Goth.
Tror eg må hive meg på her.
Brunt, grått og svart har vært de fargene som har tatt størst plass i mitt klesskap.
No når eg går med stormskritt mot de åtti er andre farger også der.
Der er kommet rødt, grønt og til dels blomstret.
Blomstrede kjoler har vært utenkelig i mitt tidligere liv. Det var det gamle damer som brukte i min barndom.
Skjørtelengden min har ikke passert knærne og eg har ikke, på nåværende tidspunkt ønske om det heller.
Det gleder meg og se eldre damer som "snerter" seg til med litt mer moderne klesdesign.
mamma
Mamma!
Det er min mor det, inn med fargene i skapet.
Jeg har hatt en leopardmønstret topp liggende i skapet i fem år pga nettopp slike forestillinger. Nå lurer jeg jaggu på om jeg ikke skal ta den fram igjen! Kjenner at sånne brun-svart-blå-holdninger er rimelig provoserende, selv om der må innrømmes jeg innehar mange klær i den paletten sjæl. Og jeg er IKKE 50. Ennå....
Anne
veldig bra observert og kommentert. Jeg merker jo at jeg tenker at "kan jeg ha denne korte kjolen" nå som jeg er snart 40, det er jo liksom forbeholdt de på 20...nei, vekk med tvangstrøyene ! jeg før en følelse at de har pianoboardamer i minnet når de skriver no sånt. Ikke bra, ikke bra. Og kanskje vi skal heie litt på pianobardamer....
Vi skal definitivt IKKE heie på pianobardamer.
Eller pianobarpianister.
Eller pianobarer overhodet.
Jeg tror vi overhører Hjorten akkurat i dag, han er nok arbeidsskadet etter hotelljobbingen han beskriver i bloggen sin.
Vi heier på pianobardamer og tar på oss leopard og ellers hva vi måtte ønske.
Det ligger en tendens i en del mennesker til å latterliggjøre middelaldrende eller gamle kvinner som "absolutt skal se unge ut". Det er selvsagt en tolking sett fra tolkeren.
Det kan like gjerne være, som for egen del, at jeg beholder en del av de kleskodene jeg alltid har hatt, jeg har ikke lyst til å slutte å gå med miliærbukse og t-skjorte. Jeg trives i det og har alltid gått i det.
Ja til farger og fart på alle kvinner, uavhengig av alder. Nei til "verdighet"!
(Og nei til pianobarer! Uansett kjønn og alder)
Men jeg er jo mann, og går uansett i svart, selv nå når jeg er over 50... men jeg har ei rød bukse, den er ganske fin, synes jeg
På med rødbuksa.
Dessuten, det med menn og svart og over 50. Det er jo regler som kan brytes det også. For det er ikke sånn at jeg ikke ser at de reglene motebibelen skriver om fins der ute i folkehavet, jeg er bare mot dem. Men herregud, jeg er jo for at kvinner kan røyke på gata også..
Blir lykkelig når jeg ser folk som bryter noen "regler".
Men jeg gikk i svart da jeg var 20, da jeg var 30, da jeg var 40 og altså nå når jeg er 50. Varierer med ei og anna rød skjorte. Glad i rødt og svart. Men jeg kler meg for meg sjøl, ikke for å følge bibler. Liker generelt ikke bibler.
(lyst på ei sånn skikkelig cowboyskjorte, forresten, en med litt gloret broderinger på, sånn som Gram Parsons kunne gå i... men de er så dyre)
Men livet er skrekkelig kort og ei dyr skjorte kan man kanskje unne seg? Hvor dyrt er dyrt forresten?
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bare *tanken* på et regelverk byr meg i mot! Slike dos and donts, what's hot or not - så utrolig kunstige grenser det setter. Alder er irrelevant.
Hadde det vært skrevet av Coco Chanel eller Christian Dior, greit. Men i våre dager blir det bare kleint.
Det er like før jeg kjøper den boka for å kunne skrive noe om den på seriøst vist..
Det er klart at det går an å skrive noe om hvordan "man" blir oppfattet i samfunnet og hvis målet er å skli rett inn så kan man altså følge regler, disses regler og Ørjaseters 7-trinnsregler.
Men er målet å skli rett inn? Ikke min verden. Ikke i glamourbibliotekarens heller tror jeg. La oss gjøre alder irrelevant. La oss bidra til å smadre reglene.
Men la oss aller først smadre pianoet! Please!?!
Nei. Nei. Nei. Pianoet må bli.
Kanskje vi må flytte deg i stedet, slik at du blir like sjelden eksponert for pianospillere som meg.. Eller vi kan bytte jobb, så kan jeg få se liksom.
Ja! Bytte jobb! Nå har du sagt det, og bordet fanger!
Men vi har kutta ut de bulgarske hotellpianistene for en stund siden vi, så livet smiler forsåvidt til meg. Men jeg var på seminar på Skei Hotell tidligere i høst, og der hadde de en bulgarsk duo som husband. Det var grusomt skal jeg si deg!
Jeg er nok skadd for all fremtid på dette området.
Ok. Det blir lett. Jeg snakker med fylliker og lager frokost, du går på møter og sier hvorfor det, ja ja og nei nei og snakker i telefonen med folk. Dette kommer til å funke. Ingen merker forskjell.
Ja, egentlig er det vel frokosten som er den store forskjellen her?
Og døgnrytmen?
døgnrytmen bare, jeg gir kollegene mine frokostmat. innimellom.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden