søndag, mai 04, 2008

Patti Smith og meg

I kveld og i morra har Patti Smith konsert i Bergen og jeg har vært på utstillingen hennes i Paris i dag i denne bygningen til Cartier.


Utrolig fint hus, enda bedre hage utenfor,
og litt hage i veggen i inngangspartiet også.



Jeg likte utstillingen bedre enn jeg hadde regnet med. Utstillingen heter Land 250, det er navnet på polaroidkameraet hun bruker.
Det var forresten oppløftende å se at et lite polaroidbilde av en hest var blåst opp til plakatstørrelse. Jeg tok hesten med hjem og fikk større tiltro å blåse opp mine egne fotografier, noe jeg har tenkt på i mange år men ikke fått gjort.



Jeg likte f.eks å se på filmen som Patti Smith lagde med Robert Mapplethorpe i 1978. De filmet samtidig som han tok stillbilder til plateomslaget til Easter. Jeg har aldri likt det omslaget forresten,
i motsetning til de to andre du kan se under her.

Jeg likte stemningen som var i rommet med en sittegruppe med lenestoler og sofa midt i der vi slappet av mens vi satt og så på filmene som ble vist samtidig. Jeg likte det store fotografiet av Patti Smith skjeggete sønn som slapper av i sofaen og Patti Smiths tegninger (som er innkjøpt av MoMa, det visste jeg ikke).


I utstillingen er et fotografi av Samuel Becketts grav.
Patti Smith skriver at hun tok det den morgenen Susan Sontag ble begravet på Montparnasse.

"The next morning it was very cold but I went to visit Susan again with her friend Sharon Delano. The weather was very bad and was quite windy and raining. None the less the flowers on Susans Grave remained intact. Sharon held the pictures as I took them.
We did this for Annie who in her grief could not bare to return."

Siden Montparnasse ligger rett ved Cartier gikk vi dit og fant Susan Sontags grav og også Sartres og de Beauvoirs som Erik Aarsland i sin D2-artikkel om utstillingen irriterende nok omtalte som Jean Paul Sartres grav. Altså at Patti Smith hadde et bilde av Sartres grav i utstillingen. Dere kan se selv.



Det er interessant å se hvordan alt henter inspirasjon fra alt.
Her kan du se en bildeserie med klær av Paul Smith som har satt modellene inn i en Patti-Smith-setting. Nesten.

Til D2 og Le Monde sa Patti Smith,

- Jeg var i Paris noen måneder sammen med min søster. Jeg husker jeg synes det var utrolig å bo i samme gate der Godard hadde filmet slutten på Til siste åndedrag med Jean-Paul Belmondo.
Jeg var 22 år og sa til meg selv at en dag vil jeg vise frem kunsten min i et galleri i Paris.

Sluttscenen i Til Siste Åndedrag



- Folk kjenner bare ett aspekt ved meg, musikken. Det bryr meg ikke, men jeg skulle like at folk var interessert i resten.
Jeg er ikke bare "punkens gudmor". Det jeg hater, er når folk sier jeg er en rockestjerne som later som jeg er fotograf.



- Jeg er ingen virkelig sanger. Jeg skulle gjerne vært maler eller forfatter. Og jeg skrev dikt før jeg begynte å ha konserter.

- Musikken har gitt meg en mulighet til å bruke stemmen for å kommunisere, kjempe for folks rettigheter og å snakke ut om sosial urettferdighet. Bildene derimot er noe helt annet.
Det gir meg mulighet til å uttrykke min egen indre verden, en verden som ikke er politisk.

8 Kommentarer:

Blogger Elisabeth Iskrem sa ...

Jeg møtte henne på gaten i Bergen i dag og fikk autografen. Jeg var helt i himmelen! Herlig dame:)

04 mai, 2008 00:31  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jøss, det må jeg si. Var du på konserten? Skal du i morra? (det syns jeg du skulle prøve deg på).

04 mai, 2008 00:32  
Blogger Elisabeth Iskrem sa ...

Nei, ingen konsert - som fattig fhs student har jeg ikke råd, noe som brister meg litt i hjertet:(

04 mai, 2008 00:57  
Blogger fr.martinsen sa ...

Har du ingen penger å prioritere med? Ingen daglige kaffer som kan stilles på vent til fordel for en konsert du kan huske i årevis?

En fadder hvis oppgave jo er å sørge for din oppdragelse? En mor eller far eller annen slektning som kan inviteres med til et nostalgisk øyeblikk og gleden av å få følge med deg på konsert? Her gjelder det å tenke nytt tror jeg.

04 mai, 2008 12:02  
Anonymous Bjarte Ryland sa ...

Før førre søndag var eg ein normal 45-åring. Slit etterkvart med nattskift, kaffi bør ikkje inntakast seinare enn 3 timar før leggetid. Skrotten funkar ikkje lengre som den gjorde for nokre år sidan. Var med andre ord starta å grue meg til alderdomen.

Søndag kl. 20.15 gjekk ein 61 åring på scena og spelte ræva av kven som helst på denne jord, assistert av kjerna av bandet ho hadde for 30 år sidan (lenge før gitarist/bassist/son som og sto på scena var påtenkt).

Fire dagar etterpå tenker eg at det å dra på åra ikkje nødvendigvis treng å være så veldig gale...

La merke til at eg ikkje akkurat var den yngste i forsamlinga, regnar med at det var fleire enn meg som gjenoppdaga lyset;-P

08 mai, 2008 00:29  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg hadde en liknende opplevelse da hun var i Oslo i 2004, jeg skrev noe om ned litt nedi denne posten.

På den konserten var det, i tillegg til et mye høyere alderssnitt enn det pleier, også en del folk som så ordentlig slitne ut. Det rørte meg for det er ikke ofte jeg ser mange av dem i konsertlokalene.

Jeg pleier å suge til meg eksempler på folk som er eldre enn meg og som ser ut til å ha en livsstil som jeg ønsker å fortsette med. Jeg registerer dem i hjernebarken: jaså, du fortsetter du og. Jeg lagrer dem i en slags bank.

08 mai, 2008 07:17  
Anonymous Gunn Helen (SolGunn) sa ...

hei hei - jeg fant nå denne bloggen imens jeg søkte på patti. Hun er en legende av større format. Konserten hun hadde i Bergen var MEGET stor. jeg var på ole bull - scene og hun sang så vannvittig bra. Hun elsker Bergen nå. hun laget sang om bergen, og vi fikk høre den allerede på konserten - mystical mountain - or something like that. Den kommer ut på det nye album.
Jeg har litt problemer med å utrykke hvor god den konserten var. Så jeg signerer Bjarte Ryland´s kommentar om at ho spelte revva av hvem som helst.

hun er best, helt klart !!!

vennlig hilsen gunn helen

11 august, 2008 00:21  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jøss. Så kult med en bergensang som kommer på plate, det må jeg si. Og kult for meg at jeg får vite det.

I dag tok jeg Patti Smith-T-skjorta mi på (jeg kledde på meg midt i kommentaren).

11 august, 2008 08:01  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start