Surre rundt/tenke på soner

I dag har jeg surra rundt i byen som om jeg var en turist, jeg gikk til Møllergata for å lete etter noe, så via en hvithåret mann utenfor Trefoldighetskirken som sto der med kongens aller første bil og venta på et brudepar. Han var så klar for en prat at selv jeg fikk det til. Jeg skulle til Stensparken. Jeg kom dit og skjønte at jeg aldri har vært akkurat der, i min egen by. Jeg gikk en runde rundt parken og tenkte meg om.



Noen bor her altså. Noen går gjennom denne parken til hverdags sånn som jeg går gjennom min egen park hver dag.



I kveld hadde jeg en anledning til å få sett arkitekthøyskolen innenfra. Den ligger på vestsida av elva. På vei dit så jeg på de steinene som pleier å synes så godt i Akerselva ved Kuba.
Vannverket tømmer vann fra Maridalsvannet siden det er så tett med sne i fjellet fortsatt. I kveld var det akkurat så mye vann at det lagde en fin bue over steinene.

Det var fest på arkitekthøyskolen. Elever fra forskjellige deler av kunsthøyskolene viste seg frem. De konkurrerte om et reisestipend og jeg roste meg av at de tre som jeg heiet på var de tre som fikk heder av juryen. Teft no less?

Dessuten danset noen fra Katrine Bølstad sitt kompani elekrtic boogie. De må jeg passe på å få sett en gang ordentlig for de hadde sinnsykt kule bevegelser.



Disse danset også. De danset whiskyfylla til Elvis-sang mens de knuste glass, led og stylet håret med sprit. Men det er vanskelig å fotografere dansere. Jeg ga det opp og fortsatte å se.

Sonen

Et av prosjektene var en inngjerdet sofagruppe der bare mennesker som ikke kjenner hverandre kunne gå inn. På bordet sto det champagne og frukt. Det var jo et enkelt grep, men det fungerte. Man begynte automatisk å snakke med andre fordi man skjønner at den som setter seg i gruppen er klar for en prat
(eller gratis champagne).


Noe liknende så jeg på et polsk bakeri i Brookyn.

Eller forsåvidt der jeg bodde før, i rekkehus med en privat liten plett og så et fellesområde. Det var lett å signalisere om man ville være i fred eller hadde lyst å snakke.

Det kunne vært sånn i restauranten og i parken også.
Det mangler vi.