fredag, mai 02, 2008

Loretta Lux

Jeg ble oppmerksom på Loretta Lux i Magasinet i helga.
Jeg liker bildene, vet ikke helt hvorfor. De virker skumle.



Her er siden hennes med mange bilder (litt små).



Loretta Lux ble født i Dresden i 1969, bor i Monaco. Hun sier selv at bildene er inspirert av en kjedelig og grå oppvekst i Øst-Tyskland.



Hun er utdannet maler og begynte med fotografi i 1999. Hun startet med å ta portretter av sin nevø fordi han var så lett tilgjengelig. Senere utvidet hun med å ta bilder av andre barn i familien.



"Hun har en egen evne til å finne barn som utstråler noe helt spesielt, og som på mange måter tar oss inn i en fantasiens verden."



Til Guardian sier Loretta Lux,

- I need to have control over images, and I take a lot of care with the composition. I take time organising the forms and colours. I also save versions of an image and compare them and analyse why one is better than the other. I spend a great deal of time doing that.



- I trained as a painter, and I still love painting, but eventually I became aware that the physical aspect of painting didn't really suit me. I didn't enjoy working in the medium. It's very messy.
I prefer to have it clean, with a nice computer.

5 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Vel fortjent at en trist og grå barndom kan bidra til kunst senere i livet! Er virkelig skremmende "clean" disse bildene. Litt kontrast til (kunstner-?)navnet hennes?

03 mai, 2008 13:46  
Anonymous Anonym sa ...

enda flere nifse barn...

03 mai, 2008 16:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Skumle unger over alt..
Ja det er et kunstnernavn, med swung.

04 mai, 2008 00:25  
Anonymous Anonym sa ...

Hmmm.. det var virkelig noe skummelt over disse bildene ja.. Har prøvd å isolere hva det kan være, og det er jo noe med både det tegneserieaktige preget på kroppene og et eller annet med øynene og ansiktene på de fleste portrettene. Hadde vært gøy å studere bildene i større format.

Jeg mistenker at hun gjør "noe mer" enn å jobbe med komposisjonen og velge ut de riktige bildene, men uansett er det jo dyktig gjort å få portretter til å "snakke" til oss på denne måten. Selv hunden i en av bildeseriene ser merkelig skummel ut..

04 mai, 2008 01:13  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg prøver også å isolere, uten særlig hell. Noen av hodene virker større enn normalt.

Noen av positurene er jo veldig sterke, ansiktsuttrykkene ser selvstendige, granskende, som om de vet noe, nei jeg vet ikke.

Hun jobber jo lenge i fotoshop, men hva gjør hun der..?

04 mai, 2008 11:59  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden