Jeg har sluttet

Jeg har sluttet å regne med meg selv

Jeg har sluttet å vaske huset mitt og meg selv. Jeg ligger i sengetøy som er tre måneder gammelt. Det lukter bare deilig trygt og kjent av det. Bare hud og tårer og puling og litte grann blod.

Jeg har ikke vasket gulvet siden jeg flyttet inn her for flere år siden. Jeg støvsuger og fukter en fille når det kommer en flekk. Det eneste jeg innvilger er vinduspuss og en blank vask.

Jeg pusser ikke alltid tennene når jeg legger meg. Noen ganger tenker jeg: i kveld driter jeg i tennene. Hvis jeg har spist noe som smaker godt. Hvis jeg er trøtt. Jeg er voksen. Jeg bestemmer selv.

Jeg går med stygge klær. Jeg står i gata og kysser en jeg elsker med bare bein i støvler og med u-retro morgenkåpe av stygt syntetisk og nuppete stoff.

Jeg ler av dem som skriver i avisa at far må gjøre husarbeid ellers vil ikke mor pule. Man kunne nesten komme til å tenke at mor skal belønne far med pul. Mor må skille mellom vasking og puling.
Mor kan slutte å vaske og bare støvsuge litt. Mor kan sove selv og etterpå pule hvis det er det hun gjerne vil.

Jeg klipper håret mitt selv. Først drikker jeg meg full, så klipper jeg håret med en sløv kjøkkensaks. Det er et sug i befolkningen etter informasjon om akkurat dette kan jeg se. Jeg la ut en liten filmsnutt på nettet og dit kommer en strøm av folk som har googlet "klippe meg selv". Det gjør meg fornøyd.

Jeg stapper dopapir ned i buksa når jeg blør. Jeg går på butikken mens magen henger ut og puppene er uten bh og de blir svette under, men det er ikke så ekkelt som kløen under bh-en.

Jeg mener det alvorlig. Det er ikke nødvendig å vaske gulvet mer enn til jul hvis du ikke har en baby som kravler. Støvsug og vask sokker. Det eneste stedet noen blir svakt skitne hvis du slutter å vaske er under sokkene.

I mitt hus går vi ut og inn med sko på eller ikke, som vi vil hele sommerhalvåret.

Når jeg støvsuger slurver jeg. Jeg støvsuger bare der jeg har lyst. Jeg tenker ikke at siden jeg har begynt å støvsuge må jeg støvsuge alle steder. det er ingen god regel at man må det.

Jeg er ikke flittig. Jeg står ikke opp og skriver en roman før barna våkner siden jeg nå likevel kjenner denne trangen, dette trykket som sier at jeg må. Jeg kjenner ikke et trykk. Jeg kjenner en trang til å sove.

Jeg lar barna smøre matpakken sin selv og sier at de kan ha sjokoladepålegg på og når vi alle kommer hjem til middag, drikker jeg mer enn ett godt glass rødvin til maten før jeg ser på tv-serier som ikke passer seg en kvinne som meg.

Jeg ler av dem som får kontorgulvet sitt vasket hver dag eller hver uke når vi likevel går der med sko og vi ikke har kontor på sykehuset.

Jeg ler av dem som står på trappa si hjemme med fredagsbøtta.
Jeg ler av dem som har vaskehjelp. Hold opp med det. Kjøp røyk og rødvin og sjokoladepålegg for pengene.

Jeg ler av små feminister som strekker frem den skjønne hårløse leggen sin som et gudsbevis, som et tegn på at de er til å regne med. Regn med meg, sier de små feministene.

Hver lørdag røyker jeg litt på barna.
Hver søndag pusser jeg tennene og tar på leppestift.