Homoangst i fotball
RBK-keeper Rune Jarstein ble homohetset på fotballkamp i går,
- Dette er noe av det mest ekstreme jeg har hørt. Jeg tror absolutt Viking-supporterne kunne tjent på å synge litt mer om eget lag.
Han klarer seg fint der et øyeblikk med herlig, kjølig arroganse.
Men så kom,
- Jeg takler det fint. Det gjør sikkert dama hjemme også.
Dette er det mange som gjør: det er ok med homofile,
men merk deg: jeg er det ikke selv.
Jeg skulle ønske det ikke føltes så nødvendig å presisere dette. Samtidig, er det kanskje for mye forlangt av meg at du skal tåle at noen tror noe om identiteten din som ikke stemmer?
Jeg kommer aldri til å glemme da Kjetil Rekdal sa til Nattog Dag,
- Jeg hadde følt meg utilpass i nærheten av en homo. Jeg tror det iallfall. Det er mulig jeg hadde svart noe annet hvis det var en homo på laget eller i familien min. Alle folkeslag har livets rett!
Thomas Berling var U-19 landslagsspiller og sluttet i Lyn etter at han sto frem som homofil. Han hadde opplevde homohets i garderoben i 4-5 år.
Min første tanke er banal: tror fotballspillere at homofile hopper på deg i dusjen uten at det fins en seksuell situasjon? Det gjør ikke folk, ikke homofile, ikke heterofile, f.eks på badestranden.
Heller ikke i garderobedusjen.
Men hetsingen har utgangspunkt i en litt mer komplisert situasjon. Den gjøres for å skape en følelsesmessig trygg atmosfære.
Ja, vi står her nakne, men det er ikke skummelt, ikke skummelt, ingen er i alle fall homo her.
Det kan lett føles skummelt å være nakne med fremmede mennesker, folk vi ikke har et seksuelt forhold til.
Og derfor tyr man altså til slike markører for å trygge seg.
Men man skulle jo tenke seg at dette er en vant situasjon for fotballspillere og at det må være mulig å komme over det, samtidig som man tar inn over seg det forferdelig enkle faktum at det til enhver tid er en i nærheten av deg som har en homofil erfaring og tar hensyn til den personen.
Og det er forferdelig rart syns jeg at ikke Norges Fotballforbund tok arbeidet med homofili inn i idretten sin samtidig som de tok oppgjør med rasismen. Hvorfor snakker man ikke om homofili og garderobespråk inad i laget?
For to år siden sa informasjonssjef, Roger Solheim i Norges Fotballforbund «Vi har ingen grunn til å tro at homohets er noe stort problem i det norske fotballmiljøet.»
Heidi Eng har tatt doktorgrad på homofili i idretten,
- Homofili er ikke svart-hvitt. Mange lever som heterofile, men har homofile erfaringer. Noen er bifile, mens andre igjen lever heterofilt for å skjule en homofil legning. Jeg vet ikke hvordan Kjetil Rekdal har tenkt til å forholde seg til disse menneskene.
Mer om hvorfor mannsdominerte idrettsmiljøer ofte er homofobe
I denne lenken om arbeidet med homifili i idrett leser jeg at lesber i fotball prøver å ha et så klassisk feminint uttrykk som mulig siden de er så mange. Det er sannelig trist at det føles nødvendig.
Men det tror jeg på.
- Dette er noe av det mest ekstreme jeg har hørt. Jeg tror absolutt Viking-supporterne kunne tjent på å synge litt mer om eget lag.
Han klarer seg fint der et øyeblikk med herlig, kjølig arroganse.
Men så kom,
- Jeg takler det fint. Det gjør sikkert dama hjemme også.
Dette er det mange som gjør: det er ok med homofile,
men merk deg: jeg er det ikke selv.
Jeg skulle ønske det ikke føltes så nødvendig å presisere dette. Samtidig, er det kanskje for mye forlangt av meg at du skal tåle at noen tror noe om identiteten din som ikke stemmer?
Jeg kommer aldri til å glemme da Kjetil Rekdal sa til Nattog Dag,
- Jeg hadde følt meg utilpass i nærheten av en homo. Jeg tror det iallfall. Det er mulig jeg hadde svart noe annet hvis det var en homo på laget eller i familien min. Alle folkeslag har livets rett!
Thomas Berling var U-19 landslagsspiller og sluttet i Lyn etter at han sto frem som homofil. Han hadde opplevde homohets i garderoben i 4-5 år.
Min første tanke er banal: tror fotballspillere at homofile hopper på deg i dusjen uten at det fins en seksuell situasjon? Det gjør ikke folk, ikke homofile, ikke heterofile, f.eks på badestranden.
Heller ikke i garderobedusjen.
Men hetsingen har utgangspunkt i en litt mer komplisert situasjon. Den gjøres for å skape en følelsesmessig trygg atmosfære.
Ja, vi står her nakne, men det er ikke skummelt, ikke skummelt, ingen er i alle fall homo her.
Det kan lett føles skummelt å være nakne med fremmede mennesker, folk vi ikke har et seksuelt forhold til.
Og derfor tyr man altså til slike markører for å trygge seg.
Men man skulle jo tenke seg at dette er en vant situasjon for fotballspillere og at det må være mulig å komme over det, samtidig som man tar inn over seg det forferdelig enkle faktum at det til enhver tid er en i nærheten av deg som har en homofil erfaring og tar hensyn til den personen.
Og det er forferdelig rart syns jeg at ikke Norges Fotballforbund tok arbeidet med homofili inn i idretten sin samtidig som de tok oppgjør med rasismen. Hvorfor snakker man ikke om homofili og garderobespråk inad i laget?
For to år siden sa informasjonssjef, Roger Solheim i Norges Fotballforbund «Vi har ingen grunn til å tro at homohets er noe stort problem i det norske fotballmiljøet.»
Heidi Eng har tatt doktorgrad på homofili i idretten,
- Homofili er ikke svart-hvitt. Mange lever som heterofile, men har homofile erfaringer. Noen er bifile, mens andre igjen lever heterofilt for å skjule en homofil legning. Jeg vet ikke hvordan Kjetil Rekdal har tenkt til å forholde seg til disse menneskene.
Mer om hvorfor mannsdominerte idrettsmiljøer ofte er homofobe
I denne lenken om arbeidet med homifili i idrett leser jeg at lesber i fotball prøver å ha et så klassisk feminint uttrykk som mulig siden de er så mange. Det er sannelig trist at det føles nødvendig.
Men det tror jeg på.
innlegg av fr.martinsen på
10:25
21 Kommentarer:
At homoer tenker på sex hele tiden, er da noe alle vet. Så at heteroene får angst, forstår jeg godt. Å dele fotballdusj med en homo tror jeg må oppleves som den rene tortur.
For øvrig føler jeg meg veldig utilpass sammen med heteroer fordi de aldri tenker på sex. Bare på fedrelandet.
Nå blir jeg et øyeblikk engstelig av å tenke på Vikingfans med homoangst som kommer til denne siden via Dagbladets lenke og fyrer seg opp på Børge Spøkefugls kommenar her.
Selv tenker jeg på sex hele tiden. Sjelden på fedrelandet. Mye sjeldnere enn jeg dusjer, det er helt sikkert.
Knis.
;-)
Er det så rart at de fleste velger å påpeke at de ikke er homofile? Det er jo slik at det er stigmatiserende å være homofil. Det er eksempler på at ersoner er frosset ut, har mistet jobb og venner +++ fordi de er åpent homofile. Er det da rart at heterofile vil sikre seg at dette ikke skjer med dem?
Når det gjelder dette med homofile i dusjen så er det vel egentlig ikke så rart at heterofile menn ikke liker dette. Ville kvinner flest (heterofile) likt å dusje sammen med menn? Tror du de ville likt at jeg dusjet sammen med dem? Neppe. Og hvorfor ikke? Jo fordi de ville trodd at jeg stirret på dem, fant dem seksuelt attraktive og fantaserte om å ha sex med dem. Og for noen av dem ville nok det vært sant også. Er det så usannsynlig at homofile menn stirrer på attraktive menn i dusjen og fantaserer om dem?
Anonym: Så det er ikke homoer det er noe galt med, det er menn generelt?
På seg selv kjenner man andre ...
Nei, jeg syns ikke det er så fryktelig rart at noen påpeker at de ikke er homofile, men jeg syns det er synd at det er sånn likevel.
Kanskje man særlig kunne koste på seg til å la spørsmålet henge i luften når de rundt en vet at en er hetrofil. Som et lite bidrag.
Jeg tror de færreste mennesker har seksuelle fantasier mens de er i dusjen. Jeg tror man prøver å gjøre den situasjonen så ikke-seksuell som mulig. Særlig menn.
Legg merke til hvor lite vi faktisk stirrer på hverandre i dusjen. Spesielt på kjønnsorganer.
Anonym -det høres ganske sært ut at du har seksuelle fantasier om folk i hytt og pine bare fordi de tilhører et kjønn du kan få tenning på. No offence, men jeg tror du skal holde deg unna nakenstrender og slikt.
Homofile jeg kjenner er ikke så brydd om å være med i miljøer som har lyst til å fryse dem ut fordi de er homofile. Har du det slik at de drømmer om å være med i miljøer som fryser deg ut? Rune Jarstein ville gjort en sikrere figur om han ikke hadde presisert at han var hetero.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hvor du vil med siste halvdel av kommentaren din, katrine.
Men mange homofile vil jo inn i miljøer som tildels vil fryse dem ut, f.eks den norske kirke.
Og mange homofile slutter med toppfotball fordi de ikke orker belastningen de vet det kommer til å bli.
Og så er det jo ikke bare de miljøene som er eksplisitte i sin utfrysing. Vi er alle skyldige i å "fortelle hverandre" at heterofili er normen.
"Er han homo? Virker litt femi?"
Sånne kommentarer over lunsjbordet på jobben låser oss alle i en form der vi blir fortalt hvordan det er akseptert å være som mann og kvinne.
For noen år siden var jeg på jentevors i hjembygda, hvor en av jentene fullførte setningen i drikkeleken "jeg har aldri..." med "hatt fantasier om en jente". Samtlige tok en slurk av drinken sin.
Dette var for det meste jenter jeg har dusjet sammen med på skolen, uten at jeg på noen måte tenkte over dette som noe skummelt.
Selv om jeg skulle være så innbilsk å dra å ha fantasert om jenter, til at da må de garantert ha fantasert om min nakne kropp de gangene de har vært i nærheten av den, så hadde ikke det en gang vært en big deal uansett. Et kompliment om noe. Ingen av disse jentene hadde noen gang oppført seg slibrig eller rart på noen måte i dusjen, hvem bryr seg da om hva de tenker? (og for the record tipper jeg de tenkte mest på såpe og shampo, eller andre trivielle ting).
Når gutter og jenter har separate garderober og dusjer er det ikke så mye om seksuelle preferanser, som tryggheten av å dusje med folk av samme kjønn, og derfor samme kroppsdeler, å redusere sjansen for voldtekt, og ikke minst en vanesak.
Jeg har fortsatt ikke hørt om en mannlig fotballspiller som voldtar en annen fotballspiller i dusjen fordi han er homofil, så den risikoen tror jeg vi kan sette lik null.
Hadde menn og kvinner (gutter og jenter) vært vant til å dusje sammen, hadde jeg ikke sett det store problemet med en fellesdusj, men når vi har den vanen vi har, og det er sikkerhetsgrunner for å holde det sånn, så kan det ikke brukes som et argument mot å la homofile menn dusje med heterofile menn.
Hvor skal forresten de bifile gjøre av seg?
Hva slags seksuelle tanker folk evt. måtte ha i hodet sitt om meg bekymrer ikke meg heller, det er oppførsel som betyr noe.
Og de bifile, nei hvor skal vi gjøre av dem?! Det har vi glemt å tenke på!!
Ja jeg var nok uklar der. Du har rett i at en del f eks kristne og sporty homofile blir frosset ut av miljøer de ønsker å være. De homofile jeg kjenner løser det imidlertid ikke med å late som de er heterofile. Hvorfor er det stigmatiserende å være homofil? Det er nettopp fordi det fremstilles som forståelig og alminnelig å påpeke at man er hetero og dermed innenfor den aksepterte normen.
Puh.. All denne politiske korrektheten blir man sliten av. Det var morsommere med håndklær.
Politisk korrekthet er en av de tåpeligste uttrykkene jeg vet om.
Det blir som regel brukt feil av mennesker som ikke orker å si hva de egentlig mener og syns at å slenge fra seg et "politisk korrekt" høres smartere ut enn "dumma". Det gjør det ikke i mine ører.
Livet er ikke bare morsomt.
Unnskyld
Jeg passer alltid på å presisere at jeg ikke er hetero. Man skal jo ikke gå rundt og mistenkes for å være noe som man ikke er. Spesielt hvis det er noe ekkelt og basalt noe som heterofili. (Kan du tenke deg noe vanligere enn heterofili? Æsj.) Jeg er sikker på at det er mange heterofile menn som opp gjennom årene har fantasert om meg i dusjen, og de vil jeg helst ikke bli assosiert med.
Du... Det her kommentarfeltet ditt tok jo helt av. Gøøøy!
Jeg har det beste kommentarfeltet.
Mrs. Beaumont: Are you married?
Fiona: No.
Mrs. Beaumont: Are you a lesbian?
Fiona: Good lord! What makes you ask that?
Mrs. Beaumont: Well, it is one of the possibilites for unmarried girls nowadays, and it's rather more interesting than saying, "Oh dear, never met the right chap," eh?
Fiona: Quite right. Why be dull?
Mrs. Beaumont: Thank you.
Ikke hadde jeg trodd at jeg noen gang skulle bli lenket opp av Fotballstartsiden, men her er jeg, øverst i skrivende stund.
Har en liten historie om hvor viktig humor er i denne sammenheng.
På midten av nittitallet var jeg på en treningskamp mellom Vif og Lsk i Kongsvingerhallen.I pausen oppsto det en krangel mellom to klansmenn og alle som sto der fikk med seg følgende opptrinn.Etter en høylydt runde med krangling utbryter Mann1 at:"Det er klin umulig å prøve å få noe inn i det tjukke hue ditt.Jævla iddiot!" Så stormer han ned tribuneradene. Mann2 blir stående igjen og roper høyt: "Jævla homo!" etter Mann1. Han snur seg,slår oppgitt ut med armene og roper tilbake:" Å herregud! Er DET gærent og nå da?" Klanen holdt på å le seg ihjel og Mann2 sto der med skamrødmen over hele ansiktet :-)
Det skulle jeg likt og overvært. Plutselig, overraskende humor er det beste.
Jeg merket noe lignende i arbeidet med en spørreundersøkelse om personer med nedsatt funksjonsevne; mange folk kunne si at de hadde fysiske eller psykiske problemer med ditt og datt, men funksjonshemmet? Åneida! Det er som man ser for seg blått skilt med hvit strekmann i rullestol - og vil absolutt ikke assosieres med det.
Omvendt kunne personer med voldsomme kroniske smerter fortelle at de orket ikke ta bussen eller trikken - fordi de får så mange sinte blikk og reaksjoner fra medpassasjerer når de satte seg eller bad om å få sitte på funksjonshemmetplassen. Kronikere ser jo som regel ikke så syke ut.
Det er vel en kamp i den enkelte for å opprettholde verdigheten?
Som da dessverre får problemer når man ikke er på topp fysisk eller psykisk?
Eller kanskje at man hele tiden kjemper for å holde seg oppe, ikke legge seg helt ned så og si og erkjenne at det problemet man har er alvorlig og muligens permanent?
Jeg tenkte på noe liknende da jeg var i New York nå nettopp. Der har de ikke lave busser slik vi har her i Oslo, men gamle med dårlige knær og rullestolbrukere måtte få sjåføren til å senke ned en rampe.
Dette tok ganske lang tid og skjedde stadig vekk fordi de busstrinnene var en gymøvelse for en frisk person som meg selv, de var veldige høye.
Jeg kunne kjenne en liten irritasjon i meg når det skjedde og tenkte på hvor ubehagelig det måtte være å være den som lager det styret og hvor anstrengende det nok er å holde seg fast i at det er en selvsagt rett man har.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden