Det sammentreffelige

Jeg var i New York høsten 2005. Det var før jeg hadde digitalt kamera og før jeg kunne laste opp fra YouTube. Da skrev jeg posten Det sammentreffelige med Laurie og meg, kikk gjerne på den, dette er fortsettelsen.

Denne gangen visste jeg at det er i Park Slope i Brooklyn Paul Auster bor og dette området Smoke og Blue in the Face i alle fall skal forestille å være.

I denne posten gjør Lou Reed rede for det helsosame med å røyke og the Dodgers og Jim Jarmusch for alt det andre i livet.

Og her er Auggies corner, 3rd street, 7th avenue, men da vi kom til det hjørnet av verden der Harvey Keitel tar bilde hver morgen ble jeg i tvil: er det dette hjørnet på ordentlig? Sannelig om jeg vet.

Var det viktig?

Jada. Og de mennene jeg snakket med på bar visste hverken om Auggies corner eller Smoke eller Blue in the Face, kanskje Paul Auster. Men de bodde i Park Slope.


I den første posten kan du se bilder av Lou Reed og Laurie Anderson og boardwalken på Coney Island. Her er boardwalken denne uka.


Det går ikke så bra med Coney Island nå som det gjorde på 40-tallet da denne dokumentarfilmen ble lagd, det er ikke nødvendig å se hele for å få et intrykk.

Samme inntrykk av stedets storhetstid får du i Tom Waits-sangen Coney Island Baby, bildelagt med småfolk og raringer.

Den dagen vi var der hadde vi stranden for oss selv.


Bak gjerdet her er gamle tivoliapparater og bak de igjen de store arbeiderblokkene i området. Det jeg egentlig tok bilde av er det "lille" spraymalte bildet av jenta.

Alain de Botton klager i "Kunsten å Reise" over at reiseguider lager et skille mellom det viktige og det uviktige. Når guideboken lovpriser et sted, legger den samtidig press på turister til å måle sin egen følelse mot reiseguidens entusiasme.

Og motsatt, der reiseguiden ikke nevner noe virket all personlig glede eller interesse grunnløs.

Alain de Botton prøver å forestille seg en frisinnet guide til Madrid og noterer seg at han har en trestjerners interesse for mangelen på grønnsaker i det spanske kostholdet.


Nåja. Jeg er ikke så fryktsom som de Botton ser ut til å være og jeg lar bildet over være et eksempel på mine ferielyster, å se en nedlagt gate på Coney Island med gjenspikrede vinduer og horehotell ved siden av. Men jeg syns han har et poeng.


Det er så mye ulikt som kan vekke ens interesse. Reisereportasjer gjør at man kan føle det som et must å se de kjente museene.
Og hvorfor ikke? Jeg får alltid noe ut av det.

På bildet over er Woody Allens berg- og dalbane for den som husker ham fra filmen der Woody-Allen-barnet ikke vil gjøre lekser fordi the universe is expanding.

Denne gangen googlet jeg endel på Paul Auster og Siri Hustvedt før jeg dro. Auster har jeg lest lenge, begeistringen for Hustvedt har økt i det siste.

Så selv om jeg ikke er en som snakker til helter hvis jeg ser dem så ga googlingen meg lyst til å gå rundt i det området av Brooklyn der Auster og Hustvedt bor. Det ble en av mine turist-ting å gjøre i New York-ferien. Da har man et utgangspunkt, en slags knagg å henge interessen på og så går man rundt og utforsker et nabolag.

Park Slope ser ut til å være et nabolags-nabolag, et sted der folk bor en stund, et etablert sted for middelklassen som stemmer på demokratene og liker å ha det trygt og sjarmerende.
Det gjør mange av oss.

For den som leker med tanken om å sitte på et loft i New York i tre måneder og tygge på blyanten ser Park Slope ut til å være et bra alternativ, billigere enn Manhattan. Joa, la oss lufte drømmene.
Jeg kommer aldri hjem fra ferie uten en tanke om å si opp jobben og lage verdens beste hotell eller bokcafe.

Paul Auster handler bøkene sine på 2. street og Union street eller i Community Bookstore på 143 - 7. avenue, alle disse stedene er i nærheten av hverandre i Park Slope. Så da gikk jeg dit.

Det om Auster fant jeg hos denne bloggeren, der ser det også ut til å være interessante lenker

Denne gamle bloggposten jeg referte til helt øverst dreide seg om at jeg på en sammentreffelig måte så min helt Laurie Anderson i Peter Lugers restaurant. Vi var i restauranten nå også men denne turens sammentreff dreide seg om at jeg knapt hadde skrevet en post om amerikansk flaggbruk før jeg kom til et avsnitt i Siri Hustvedts essaysamling om nettopp flaggbruken etter 9/11 og jeg satt og la inn et sitat av dette i kommentarfeltet og så gikk jeg ut og så den samme brannstasjonen som hun skriver om:


Dette er et sammentreff som kanskje bare har interesse for meg selv, men siden det er min egen blogg så tok jeg den med likevel.
Et av livets mange små sammentreff,
det får meg ikke til å tro på skjebnen likevel.