Harry med hyllemeter

Da jeg leste Tom Egelands bloggpost her om dagen fikk jeg lyst til overkomme min irritasjon over hvor vanskelig det er å kommentere på Forfatterbloggen og forsøkte å registrere meg for å få kommentert Egelands irritasjon:

- Likevel trekkes blikket mitt hele tiden til Gunn-Helen Øyes hårreisende påstand: "Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."

Men nei

Fordi mobilnummeret mitt ikke er registrert i telefonkatalogen nyttet ikke det, siden vil sende meg sms med kode. Jeg har til nå på nett ikke opplevd at jeg ikke har kunne registrere meg i et forum f.eks ved hjelp av en epost-adresse. Jeg syns det er merkelig at Bokklubbene har ordnet seg med så kommentarvanskende regler.

Så jeg får ta det her

Og også nesten hoppe over folks automat-erglelser over mennesker som uttaler seg om trender. Tom Egeland foreslår at vi skal ta avstand fra trendanalysen, ikke bare det, men gi jamt faen i den.

Som om det å si noe om hvordan forbruk endrer seg og deretter se på endringene ut fra kulturelle klasser skulle være å gi oss forslag på hvordan vi kan fremstille oss som moderne? Hun sier ikke "det er harry å samle bøker så slutt med det". Hun sier "i vårt samfunn er det nå mange ting som tyder på at forholdet vårt til bøker har utviklet seg på en sånn måte at det det kan anses som harry å gjøre det".

Mine "". Jeg tolker Øye for deg..

Det hun sier selv i sitatet sitt er
(ikke på nett dessverre),

- Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker. Mange steder, blant annet i Firenze (hun bor i Italia, min tilføyelse), har de egne bokhandlere hvor du kan levere inn gamle bøker og få nye tilbake. I tillegg er det flere hoteller som har laget egne folkebiblioteker med bøker som folk legger igjen på rommene sine. Men dette er selvsagt generasjonsavhengig, de gamle gjemmer ofte på sine bøker helt til de dør.

Egeland skriver

- Øye reduserer det å samle på bøker til et slags intellektuelt statussymbol. En trend, en motegreie. Boksamlingen har ingen egenverdi utover å representere vår intellektuelle forfengelighet.

Mens jeg syns

Hun sier ikke at bøker ikke har en egenverdi, men det er mulig å gi denne videre. Bøker er i mindre grad en hard kulturell valuta som skal tjene som bevis for den som kommer innenfor dørene dine på hvilket utdannet menneske du er.

Vi trenger ikke samle som et ekorn på hver eneste en. Vi kan spare på de vi syns vi trenger. De andre kan vi gi videre til en annen som kan ha glede av den. Eller brenne den. Jeg gjør begge deler.
Bøker er bare i papir i utgangspunktet.

Jeg har selv hatt glede av å legge igjen Erica Jongs roman Serenissima på et hotell i Venezia. Den handler om en kvinne som er nettopp der.

Jeg syns det er interessant å se på hvordan forholdet vårt til bøker endrer seg. Selv om man mener at bøker er viktige så er det selvsagt mulig å se på funksjonen de har som statussymbol også.

Jeg har skrevet før om den store opprydningen jeg måtte ta da jeg flyttet fra stor leilighet til liten. Det tvang meg til å se med et kritisk blikk på alt jeg eide, også på hvilke bøker som skulle få være med på flyttelasset.

Jeg kom frem til at bøker ikke er fundamentalt anderledes enn andre ting jeg har i huset. Noen av dem ble med fordi jeg fortsatt har bruk for dem. Noen ble med fordi de er en del av historien min, hvem jeg var en gang. Noen ble med fordi jeg har sentimentale følelser til dem.

Men det var ikke nødvendig for meg å ha med Fay Weldons samlede for å ta hensyn til dette. Jeg bryr meg ikke om Fay Weldon lengre, jeg tok med de to jeg liker best og ga bort resten.

Jeg tenkte på at min hang til å skille ut bøker fra alt annet papir hadde noe jålete over seg: se jeg har mange bøker, jeg tenker. Bøker er papir med tekst på. Jeg sparer ikke på alle avisartikler som har hatt betydning for meg heller, da ville jeg forresten bli sett på som gale Anna. Jeg opphøyer ikke lenger bøker i seg selv.

Jeg kjøper fortsatt bøker

De jeg liker veldig godt får bli, de andre gir jeg bort.

"Dernest overser Øye at bøker representerer noe utover seg selv. Bøker representerer kunnskap, fantasi, lekenhet, visjoner. Kan bøker virkelig gå av moten? Kan bøker reduseres til noe på linje med Arne Jacobsen-stoler, Poul Henningsen-lamper, linoleum og naken furu?"

Neida, bøker kan ikke gå av moten, men det å samle dem kan. Tom Egeland viser om mulig større mangel på kunnskap enn meg selv når det gjelder kunnskap og lekenhet i utformingen av stoler og lamper. Jeg vet om mange bøker som ikke ville blitt redusert hvis jeg sammenliknet dem med god design.