søndag, januar 13, 2008

Mia G, Kadra, meg og de andre

Når Kadra angriper paret Gundersen/Leilenhof for å bruke den adopterte sønnen sin til å fremme karrieren syns jeg hun tenker dårlig.

Først et poeng som rører det hele til:
Er det bra å stille opp i Se og Hør i seg selv? Er det bra å stille opp i Se og Hør med et barn (uansett om det er adoptert eller ikke)?

Jeg ville ikke stilt opp i Se og Hør.
Jeg har forsåvidt vært avbildet i både VG og Dagbladet med ungen min, men så var jeg ikke kjent. Jeg kunne nok utlevert meg selv ganske mye i tekst, og gjør det også i denne bloggen. Men det er jo meg.

Jeg er på alle måter opptatt av at min unge skal føle at det er en avstand mellom mitt liv og hennes, og at hun skal føle frihet til å være ute i samfunnet og ta valg som i minst mulig grad er påvirket av meg og mitt syn, for øyeblikket gjelder det yrkesvalg,
men nå skriver jeg meg litt ut på siden.

Men bare litt

For dette er altså mitt syn og det er ikke den eneste måten å være god foreldre på. Det er ikke bare en liten gruppe velutdannede mennesker som er gode foreldre.

Å være ungen til Gundersen/Leilenhof er også å være ungen til mennesker som er eksponerte, uansett om den ungen er brun i huden eller har vært avbildet i Se og Hør vil det selvsagt påvirke den i møte med barnehageansatte, på skolen, i møte med venner og venners foreldre.

Det har noen ulemper

Men alle foreldre har ulemper. Og hvis noen skulle innbille seg at vi er perfekte foreldre så ville det i seg selv være en stor ulempe for det stakkars mennesket som måtte leve med oss i vår utilstrekkelighet som det ikke ville være lov å nevne.

Kadra ser ikke at hun feller en smaksdom

Det kan være skummelt å blande sin egen oppfatning av Se og Hør inn i en allmen dom om hva det betyr hvis man lar seg intervjue i det bladet.

Meg og de andre

Så gjør Kadra en annen feil. Hun skiller ut kjendiser som de andre og fastholder dem i rollen som kjendis, en rolle som styrer alt de gjør. De er altså ikke også privatpersoner med alminnelige motiver til å ønske å adoptere: jeg har lyst på et barn.

Litt på siden men, jeg er uenig med Kadra om en annen ting også. Hun skriver "Mange mennesker adopterer barn. Det er beundringsverdig."

Nei, det er det ikke

Det er egoistisk. På samme måte som det egoistisk å få egnefødte barn. Dette er ikke negativt ment, vi gjør ulike ting av egoistiske årsaker og det er helt i orden. Får vi barn, enten vi føder dem selv eller adopterer dem, så gjør vi det fordi vi har lyst på barn,
ikke for å være grei.

Forresten

I Tabloid adopsjon skriver Kadra:
Hva gjør du når du er en vellykket kjendis og har det meste?


I Tabloid adapsjon skriver Pernille Birkeland:
Hva gjør du når du er en vellykket mediebedrift og har det meste?

12 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

God kommentar! Og godt poeng dette med å se på kjendiser som "de andre". Det er jo snakk om mennesker, bare at de lever et litt annerledes liv enn mange andre. Det betyr ikke at de ikke har samme ønske om å stifte familie og leve mest mulig "normalt".

13 januar, 2008 19:55  
Anonymous Anonym sa ...

Det jeg tenker er at mange adopterer fordi det er vanskelig for dem å lage barn selv. Dette er for de fleste, men sikkert ikke alle, vanskelig og slitsomt -- altså at de ikke kan bli gravide. Det er jo en skuffelse, om man har ønsket seg det.
Så finner man en annen løsning. Og blir glad for den og glad i den, og venter lenge på barnet sitt.

(Jeg vet ikke om dét er tilfelle for Mia, altså. Jeg visste ingenting om dette før Kadra begynte å mase om det.)

Jeg tror de aller fleste liker å vise frem barna sine. Det synes jeg ikke er rart selv om det kanskje er av begrenset interesse for andre å se ungene til folk.
Jeg tror ikke det MÅ være mer komplisert enn som så. "Se, sønnen min!" Jeg har ingen barn, men jeg synes ikke det er en veldig anstrengelse å forstå det.

13 januar, 2008 20:02  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg er enig i at det i bunn og grunn er litt egoistisk å adoptere, på den annen side har jeg familie som faktisk valgte å adoptere et barn fra Mali selv om de ikke hadde problemer med å få barn fra før av. Da føler jeg det er mer snakk om idealisme som fungerer. Nå er ikke jeg gamle karen, men jeg har flere ganger tenkt at om jeg skal ha barn er adopsjon aktuelt (selv om det er en strevsom prosess), fordi man kan bruke det egoistiske instinktet sitt til å adoptere noen som trenger foreldre. Vi får se, sjansene er vel store for at dette bare er ønsketenkning.

13 januar, 2008 20:24  
Blogger Hanne sa ...

Godt innlegg, og godt poeng med kjendisene som "de andre". Ekstra ironisk blir det selvsagt da at Kadra vel kan betegnes som litt av en kjendis selv. Kanskje sågar et medietryne?
Og ekstra festlig når hun selv har stilt opp på bilder med barnet sitt. Ikke i Se&Hør, men ungen er allikevel medieeksponert.

Jaja.

13 januar, 2008 20:25  
Blogger fr.martinsen sa ...

Lothiane, ja jeg ser det der med at vi ser på kjendiser som "de andre" ganse ofte syns jeg. Vi nøler ikke med å tillegge dem motiver f.eks, Kåre Conradi gjorde det for å fremme karrieren og så videre. Vi gjør det litt med sjefer også, de blir plutselig ikke mennesker men "sjefer".

Anja, ka og Hanne er inne på noe liknende her.

Iversen, ja det er jo egoistisk, men som sagt hverken mer eller mindre egoistisk enn å lage dem selv syns jeg. Hvis man skulle ha en absolutt uegoistisk holdning til til barn som trenger hjelp så ville det vel være å hjelpe dem i det landet de er og hjelpe enda fler? Med dette prøver jeg ikke å angripe de som ikke gjør det på den måten, jeg prøver bare å si at det er en egoisme i det meste vi gjør.

Hanne, ja der var jo du også, som er i lenken øverst i svaret her. Ja det kan du si, visste ikke at Kadra har vært på bilde i bladet med barnet sitt. Forøvrig anbefaler jeg den nederste lenka i posten som metakommentar også.

13 januar, 2008 20:43  
Anonymous Anonym sa ...

For all del, det var mer et tillegg enn noe motargument. Jeg syns du er spot on her, absolutt.

13 januar, 2008 20:45  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det var ikke meningen å glefse, jeg er litt sulten.

13 januar, 2008 20:48  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg har spist nå.

13 januar, 2008 22:20  
Blogger Fjordfitte sa ...

Det finnes dessverre og merkelig nok fortsatt folk med relativt underlige holdninger til adopsjon, noe Kadra Yusuf selv er et eksempel på, derfor syns jeg det er bra at folk som vet hva det dreier seg om kommuniserer dette.

Men i motsetning til ukjente som stiller opp i mediene og forteller om sitt familieliv, adopsjonsprosess eller hva det måtte være gjør kjendiser som stiller opp med barna i Se og Hør disse barna automatisk til mini-kjendiser, som fremmede vil gjenkjenne, peke på, ha meninger om, debattere på nett osv.

Slik jeg ser det kan dette umulig være til barnas beste. Og det er ikke et valg de får ta selv. Jeg kan ikke skjønne at noen foreldre vil sine barn så vondt, uansett hvor mediekåte de selv måtte være og uansett hvor mye penger de får av Nelvik (og det er sikkert en god slump). Jeg syns rett og slett det er utrolig kvalmt.

14 januar, 2008 00:39  
Blogger fr.martinsen sa ...

Kjendisers barn blir allerede minikjendiser i det miljøet som teller mest for dem, nærmiljøet. Eller forsåvidt når de går på gata med mamma og pappa.

Jeg ville vel valgt en motsatt strategi enn Gundersen/Leilienhof hvis jeg skulle ha barn, å være mindre i bladene, å dempe kjendisstatusen på forhånd.

Men det er nå meg da.

14 januar, 2008 07:57  
Anonymous Anonym sa ...

Balansert og god post. Jeg reagerte selv mest på at det skulle være så beundringsverdig å adoptere. Jeg får flau smak i munnen av sånt. Her om dagen spiste jeg med noen venninner, og flere av oss har inkludert barn vi ikke har født selv i livene våre. Vi får alle stadige komplimenter for at vi er snille eller lignende. Det er håpløst og det provoserer meg fordi det rett og slett ikke stemmer. Hva skla man svare på sånt? Hvis man tok omsorg for barn for å være snill, så ville jo det inkludere at man forventet at ungen skulle være takknemlig. Æsj! Når man av ulike årsaker aktivt går inn og tar helt eller delvis omsorgen for barn, så gjør man det fordi man har lyst, man har et udekket omsorgsbehov osv. Så kan det selvfølgelig være en hyggelig bieffekt at det er flott for barnet også. Det eneste unntaket jeg kan se er når noen i nær familie dør, og man bare MÅ gå inn og overta omsorg for et barn. Da kan det kanskje bli mer plikt enn lyst. Heldigvis skjer sånt sjelden.

15 januar, 2008 22:34  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.

Nei den snillhetsideen er litt umoden vel? At man ikke har erkjent hvorfor man vil ha barn?

Som du skriver, det er muligens en bra bieffekt at det også er flott for barnet.

15 januar, 2008 22:56  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden