Pianoet, tilfeldigheter, blogg
For noen få år siden flyttet jeg fra mange kvadratmeter til få kvadratmeter. Det var da jeg måtte si hade til meter av bøker.
Det var en lang prosess å bli enige om hvilke ting som skulle få være med, nå skulle ungen min og jeg ha hvert vårt lille soverom og bare et annet rom, som er kjøkken og stue i ett. Vi flyttet fordi vi tilfeldigvis så det beste stedet vi hadde sett.
Bordet måtte jo med såklart, tv-en var vi enige om, kommoden trengtes til klær, det er knapt plass til skap i stallen.
Og jeg ville ha med et lite arvebord og to sjømannskister.
Dessuten ville jeg ha litt luft i rommet.
Men da ungen sa at det ikke ble et hjem uten det pianoet så bestilte jeg piano-flytte-menn. De skulle først undersøke forholdene og da de kom hit som pianoet skulle flyttes til sa de nei, nei, nei.
Det var umulig å bære pianoet opp den krappe svingen i den smale trappen som kan bli et problem for meg hvis jeg blir en gammel dame med krykker sånn som Mia Berner.
Glamourbibliotekaren sluttet på jobben min og jeg har ikke sett henne siden. I de siste rundene av Tordenbloggen nettkommuniserte vi om bloggsamfunnet.
Det hører med til historien at jeg hadde ønsket meg et ekte piano lenge, men ville vente til jeg eide egen leilighet og visste at jeg kom til å bo der en stund. En fredag i juli 2003 tenkte jeg "nå skal jeg jammen begynne å lete etter pianoannonser!" - og mandagen etter kom fellesmailen fra deg om noen ville ha piano."
Det er hyggelig å tenke på i dag.
Det var en lang prosess å bli enige om hvilke ting som skulle få være med, nå skulle ungen min og jeg ha hvert vårt lille soverom og bare et annet rom, som er kjøkken og stue i ett. Vi flyttet fordi vi tilfeldigvis så det beste stedet vi hadde sett.
Det har vært en stall
Vi bor i 2. etg. i en stall, der høyet var en gang bor vi. Og jeg hadde til min overraskelse råd til å kjøpe det, jeg hadde ikke fulgt så nøye med på verdistigning, jeg snakker ikke om kvadratmeterpriser i selskaper. Men nå snakker jeg meg bort.Ungen ville ha pianoet med
Jeg var mot, hun spilte ikke så mye på det og hvert øyeblikk skulle hun bli stor og flakke rundt uten å kunne ta med seg pianoet.Bordet måtte jo med såklart, tv-en var vi enige om, kommoden trengtes til klær, det er knapt plass til skap i stallen.
Og jeg ville ha med et lite arvebord og to sjømannskister.
Dessuten ville jeg ha litt luft i rommet.
Men da ungen sa at det ikke ble et hjem uten det pianoet så bestilte jeg piano-flytte-menn. De skulle først undersøke forholdene og da de kom hit som pianoet skulle flyttes til sa de nei, nei, nei.
Det var umulig å bære pianoet opp den krappe svingen i den smale trappen som kan bli et problem for meg hvis jeg blir en gammel dame med krykker sånn som Mia Berner.
Vi måtte si hade til pianoet
Jeg sendte ut en fellesmail på jobben, vil noen ha pianoet mot å betale frakten selv? Det ville Glamourbibliotekaren, som vant Tordenbloggen i dag. Gratulerer.Glamourbibliotekaren fikk pianoet
Hun lovte at hvis hun ikke ville ha det mer om noen år så kunne ungen hente det tilbake hvis hun hadde et hjem uten krapp sving selv. Glamourbibliotekaren sendte hilsninger hjem til ungen om hvor fint det klang i pianoet, at det hadde hedersplassen i stua og hva som sto oppå det, slike ting.Glamourbibliotekaren sluttet på jobben min og jeg har ikke sett henne siden. I de siste rundene av Tordenbloggen nettkommuniserte vi om bloggsamfunnet.
Og jeg fikk siste rapport om pianoet
"Pianoet prydes for øyeblikket av en Bach-byste (en sånn liten), en ekte Verner Panton-lampe, et ekte Einar Myklebust-maleri (kunstneren som tegnet Munchmuseet, han var også maler) og en liten lykt. Også står det Schumannnoter på den - "Dichterliebe"-sangsyklusen. Men det er på den lille notehylla.Det hører med til historien at jeg hadde ønsket meg et ekte piano lenge, men ville vente til jeg eide egen leilighet og visste at jeg kom til å bo der en stund. En fredag i juli 2003 tenkte jeg "nå skal jeg jammen begynne å lete etter pianoannonser!" - og mandagen etter kom fellesmailen fra deg om noen ville ha piano."
Det er hyggelig å tenke på i dag.
innlegg av fr.martinsen på
10:05
9 Kommentarer:
Og det er så fin klang i det...
Jeg la faktisk ut et lite bilde av det i går, fra da det var ganske "nytt", så hvis du vil se det igjen har du muligheten til det :)
Tusen millioner takk igjen, det er virkelig leilighetens aller viktigste møbel.
... og her kan du se litt av det.
Se der ja, der er vår gamle venn, jeg tenker det har det godt der det er.
Og gratulerer med blogg-kåringen!
Takk og takk, pianoet trives og blir stemt i ny og ne.
Vi fikk selv et piano på omrent samme måten: Et bedehus skulle få flygel,og pianoet måtte ut. Tilfeldigvis fikk vi vite om det. Det var et gammelt piano med støpejernsramme, tungt som fy. Men som det har gledet oss i ettertid. Det skule bedehussliterne ha visst. Du er jo heldig som vet at pianoet har fått et "godt hjem". :-)
Det er hyggelig at ting har vært hos noen andre før.
De siste par årene har vi hatt kinoseter fra Gimle i stua. Etter at vi hadde hatt dem en stund fant vi kinobilletter stukket inn under en list. De ligger der fortsatt.
Jeg arvet et gammelt negativarkiv da jeg jobbet i Dagbladet. Det kan anes i bakgrunnen her.
Det er mye finere enn et vanlig arkivskap, skuffene er lavere og flere og har sølvhåndtak, og det er mørkegrønt og har sjarmerende håndskrevne merkelapper på hver skuff. Da vi vasket det før bruk, fant vi et negativ fra en arrestasjon av to samer. Det må ha vært fra sekstitallet tror jeg, og jeg aner ikke hva saken handlet om. Men der stod det to samer med samedrakt og luer, og bak dem stod to politimenn.
Hva har du i det blir jeg nysgjerrig på?
Nå skal jeg snart få mormors gamle krakk, den har jeg gode minner fra. Den sto på kjøkkenet hennes og man kan åpne setet. Hun hadde lester nedi der og det skal jeg også ha.
CDer! Det vil si, det som ikke er klassisk og jazz, for det har jeg i noen benno-hyller fra Ikea. Men resten er i arkivskapet. Jeg tør ikke tenke på hvor mange kilo det veier..
Det er hyggelig med arvede ting, særlig når man husker dem. Jeg har lamper, kopper og en fin eikeskjenk etter farmor. Hun hadde glass og bestikk i den. Jeg har glass og parfymer... og noen av hennes gamle duker.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden