Bulk, maismel, sement og turister
Jeg liker havna, jeg liker den ordentlige havna, der ting blir losset og lastet. Derfor likte jeg å lese det om aktiviteten på havna mandag denne uka, på kommunens sider.
Queen Elisabeth II var fullastet med engelske turister på julecruise.
Ved Vippetangen lå kystvaktskipet Nornen og kongeskipet Norge. Kongeskipet ligger i vinteropplag her,
Nornen var der for å bunkre, og bytte mannskap.
Her er andre poster jeg har skrevet om havner, alle med bilder.
Havna i Reykjavik
Og om hva som er pent på Vippetangen
Da jeg var på urban søndagstur på Sjursøya og rundt der
Sjursøya tar imot våt og tørr bulk
Våt og tørr bulk er tøffe ord, litt fogd-og-fut-aktige, jeg vet ikke ordententlig hva det betyr, men mandag kom i alle fall skipet Margo med sement, Tove med maismel, Arctic Sea losset veisalt, Lista blyfri bensin, Taernbris flybensin.Queen Elisabeth II var fullastet med engelske turister på julecruise.
Kneppeskjær er bilkaia
Her ruller nye biler i land som skal videre med tog til hele Norge. Bilskipet Gran Canaria Car kommer fra Tyskland to ganger i uka.Slepebåtene Bever, Bjønn og Belas
Bever og Belas hjalp Queen Elisabeth II ved ankomst og avgang. Bjønn fraktet bunkers fra tankanlegget til Color Line på Hjortnes.Ved Vippetangen lå kystvaktskipet Nornen og kongeskipet Norge. Kongeskipet ligger i vinteropplag her,
Nornen var der for å bunkre, og bytte mannskap.
Her er andre poster jeg har skrevet om havner, alle med bilder.
Havna i Reykjavik
Og om hva som er pent på Vippetangen
Da jeg var på urban søndagstur på Sjursøya og rundt der
innlegg av fr.martinsen på
20:15
13 Kommentarer:
Men da må jeg få anbefale the Wire, sesong 2 som foregår på havna i Baltimore. Masse fin havneestetikk med containere (cans), båter og tjukke tau. Samt herlige bryggesjauere som drekker til frokost og er korrupte.
Hehe, dette er jeg også fascinert av. Bulk = varer som fraktes i løs vekt, i motsetning til stykkgods som er pakket. Eksempler på bulk-gods er olje, korn og - sement. Forskjellen på våt og tørr kan man gjette seg til.
Wikipedia kom opp med litt bulk-porno, som denne
http://www.powderbulkchannel.com/
Hei Drusilla.
Kanskje jeg skulle åpne hjertet mitt for the Wire ja? Jeg syns ofte det blir kjedelig når politimenn er involvert på tv, samme med leger, det er sjelden jeg får foten.
Men hvis du lover at det kommer containere og tjukke tau og bryggesjauere så frister jo det.
Dessuten kan det godt tenkes at juleferien skal by på dvd-party i senga sammen med den store ungen og jeg er enda mer mistenksom til hvilke serier hun har på programmet i år.
Skjønt når jeg først heiv meg til ble jeg engasjert i skjebnen til menneskene i O.C. også.
Og her er siden til Drusilla klikkbar forresten.
Blogger-systemet som denne bloggen lages i har nylig lagd et irriterende system der de som legger inn kommentarer og ikke bruker blogger-systemet i sine blogger ikke får klikkbare navn.
Det får vi motvirke ved å legge inn klikkbart navn nederst i kommentaren er mitt forslag.
(eller når jeg ser på det nå, hvis man piler ned der det står Blogger/Google kan man ikke likevel..?)
Hei Marianne S
(uten blogg såvidt jeg vet).
Her er her er bulk-pornoen også. Nettopp, så det er slik det henger sammen. Stykkgods er også et fint ord.
Stephen King skriver i boka On Writing at alle elsker å lese om folk som jobber. Jeg vet ikke om alle gjør det, men jeg liker veldig godt jobbetekster, særlig sånne jobbe-jobbe-tekster, altså om folk som ikke bare sitter på kontor, men jobber med store maskiner og kroppen og blir møkkete og slikt. Kanskje er det en form for arbeiderromantisering eller en barndomsnostalgi. Uansett, artikkelen om hva som skjer på havne var midt i blinken for meg, takk for at du tipset om den. Jeg likte også veldig godt container- og betongbilbildene dine :-)
Og så har Iskwew lært meg å lure google og lage klikkbart navn.
Trodde jeg. Nå gikk det visst ikke likevel, selv om det funket før i uka :-( Er det en krig mellom google og oss?)
Det er visst krig, men nå funka det jo! Gjorde du det med å klikke der Blogger/Google foreslår eller på Iskwew-måten?
Takk for det med container- og betongbildene mine, jeg liker dem godt selv.
Det kan godt tenkes det har noe med barndomsnostalgi å gjøre.
Det er hyggelig å se unger som liker alt med trafikk, biler, trikker, busser, traktorer og heisekraner. Det kan man forstå. Da ungen min var liten ville hun en periode bli alt som hadde med kollektivtrafikk å gjøre, sjåfør for trikk, sjåfør for t-bane. Det ser skikkelig interessant ut sett fra en 3-åringsperspektiv.
Jeg tror jeg syns det er interessant å høre om de fleste yrker. Vi snakker bare om dem på så kjedelige måter som regel. Hvis noen virkelig klarer å forklare hva som er om å gjøre i den jobben.
Men ellers? Jeg vet ikke hvorfor jeg liker akkurat sånne ting så godt. Jeg tror jeg liker at det som skjer i byen er synlig. At ikke noe gjemmes bort.
Og så er det jo tøffe ting da! Store ting. Kraner og sånn. Båtmaling lukter godt. Hvem vet hva som er i de containerne.
Nei, det funka ikke, jeg ble bare klikkbar til blogger-profil-siden, hvor bloggadressen min riktignok står, men det er jo en omvei. Men nå har jeg nettopp vært hos Isk og oppdatert meg, så da prøver jeg på en annen måte (… spennende …)
Jippi, nå gikk det! Helt sant at vi snakker om jobber på kjedelige måter. Hver jobb har sitt eget mysterium, noe som står på spill akkurat der, du har helt rett. Men det snakker vi sjelden om, istedet handler det om noe helt annet, som hvor høy status jobben har. Jeg var på en fest hvor alle var akademikere og snakket om jobbene sine på den statusmåten, det gjorde meg så irritert at jeg lot som jeg ikke hadde noen utdannelse i det hele tatt, og bare hadde jobbet i kinojobben min hele livet. Folk ble utilpass og rådville, den hyggeligste av dem sa: Jaaa... og hvordan er organisasjonsstrukturene hos dere på kinoen?
Men jeg ble visst Bharfot, ikke Oda. Jaja, det er jo likevel et framskritt.
Men litt oppe i kommentarfeltet der ble du faktisk Oda, og rett inn til bloggen..
"Jeg var på en fest hvor alle var akademikere og snakket om jobbene sine på den statusmåten, det gjorde meg så irritert at jeg lot som jeg ikke hadde noen utdannelse i det hele tatt, og bare hadde jobbet i kinojobben min hele livet. Folk ble utilpass og rådville, den hyggeligste av dem sa: Jaaa... og hvordan er organisasjonsstrukturene hos dere på kinoen?"
Det måtte jeg le av.
Jeg pleide å si at jeg var husmor før. Jeg var husmor, men periodevis i alle fall hadde jeg mer status-fakter jeg kunne vist for meg, men jeg var også så irritert over det der at jeg som regel nektet å leke det spillet.
Folk ble fryktelig forvirret, som regel sa de ingenting. Rett og slett ingenting. Og jeg måtte starte samtalen på nytt med å spørre dem om noe.
Men de som ville høre kunne jeg lage interessante samtaler med, for det er selvsagt ikke sånn at det ikke fins interessante ting å snakke om hvis man er husmor og mor. Jeg blir fortsatt irritert når folk snakker om det som om man bare kan si bla-bla og bleiepriser, herregud.
Nå har jeg en jobb som de fleste syns er status-messig helt fin. Men jeg er som regel bedre enn dem til å stille spørsmål, så som regel snakker jeg om den andres jobb. Det er forsåvidt greit, det er interessant nok for meg, men litt irriterende innimellom.
Alt dette minnet meg om Vigdis Hjorts siste roman "Hjulskift", hun var også på fest med akademikere og snakket om bilselgeren sin. De taklet ikke det heller.
Jeg har videobevis:
Introen til sesong 2. Det krever litt innsats å komme inn i serien, men det er verdt det. (Jeg har også sett på OC, og det var uten tvang!).
Også det med status: Min erfaring er at de fleste er mest komfi når de snakker med folk som deler interesser og syn på verden med dem selv. Ofte, men langt fra alltid - korrespondere disse tingene med utdanning.
Jeg tror ikke det bare eller alltid er snobberi, jeg mener, når jeg har hengt ut med folk som mye mindre utdanning og helt annerledes jobber, er det ofte sånn at de ikke klarer å si noenting når jeg sier hva jeg driver med. (Jeg trur forresten jeg har spurt mye om arbeidsmiljøet og sånn da jeg snakka med ei som jobba i kassa på Rimi).
Noen ganger er det bare helt tydelig at man ikke har så mye å si hverandre. Andre ganger finner man berøringspunkter på tvers av utdanningsnivå og livssituasjon med en gang.
(Også orker jeg ikke linke, merker jeg. Vet dere ikke hvem jeg er, lissom)
Ah den så fristende ut, tau i første bilde, og min venn Tom Waits.
Joda, jeg er enige i at nogenlunde like barn som regel snakker best, men det får være måte på. Lett julekonversasjon bør man ta mål av seg til å klare med utgangspunkt i alle jobber.
Og som du sier, man kan finne andre berøringspunkter, men det krever jo et forsøk.
Jeg har ikke så mye utdannelse å skryte av selv, men jeg kan jo snakke, bare vi ikke sier så mye subversiv, men metaperspektiv og parametere har jeg inne. Jeg sier det ikke så ofte likevel.
Jo vi vet hvem du er Drusilla, men alle de andre, havnesøkerne, de som har googlet "bulk".
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden