Skitt og frihet

Jeg kjenner en mann, han har det skittent hjemme hos seg.
Han har det skitnere enn meg hjemme. Han har det mye skitnere enn jeg syns er trivelig. Men han har det slett ikke så skittent at det er uhygienisk, det er bare utenfor standard kan vi si.

Det gjør han som han vil med

Det er jo stort sett bare han hjemme der,
og han jobber og er i sin egen verden og har det bra.

Vennen min har en far. Faren bor alene, han er snart 80 men frisk som faen og han sitter hjemme og er i sin egen verden, og har det bra. Helt alene med bøker og en gitar. Men han har det litt skittent. Ikke så skittent som sin sønn riktignok. Men svigerdatteren hans lurer på om det er tid for å gripe inn snart. Det lukter på do.

Det er nok ikke tid for det nei

Bestefar har sine tankers kraft, ingen ville egentlig våge å foreslå en hjemmehjelp. Hvorfor det dessuten? Han kan bestemme selv.

Men la oss si om ti år da. La oss si at den gamle mannen ikke egentlig trenger hjelp, han skrur visst av komfyren, han lever fortsatt i sin egen verden av bøker og gitarspill og har det litt skittent. Kanskje litt skitnere.

Ville vi tatt oss til rette da?

Så lenge du jobber og skikker deg vel som det heter så er alt greit. Begynner du å dra på åra så kan svigerdatter mene noe om hvor ofte du skal gjøre rent nede i doskålen.

Den sausen vi er for hverandre, har du først fått stempelet på deg som dårlig saus så ses alt du gjør i det lyset, og det påvirker hva vi andre syns vi har rett til å mene noe om.

Ikke dermed sagt at du aldri vil trenge hjelp til å vaske doskåla, langt i fra, det kan bli bra det når den tid kommer.

Jeg hentet inn noen vedstokker i går og jeg hadde ikke noen kjeller å legge dem i så jeg tok dem inn i stua. For hva kan være i en stue?


Og hva kan være i et toalett.

Det fikk meg til å tenke på min personlige frihet

Hvor går grensene for den? Og hvis jeg skulle bli psykiatrisk pasient eller alkoholiker eller bare gammel, hvordan blir grensene da forandret?

Dette er den samme uroen som jeg kjente for 20 år siden, hvor mye på siden kan jeg bevege meg som mor før jeg blir sanksjonert?

Little Edie og moren satte seg utenfor samfunnet. De lot huset forfalle og hagen gro igjen. De spiste is til middag og sang upassende høyt.

Hvis jeg var i en kategori for potensiell hjelp, ville ikke min hang til å sette vedstokker på uvanlige steder, til å klippe håret rett av i hestehalen selv om den er kort, bli veid med på skålen over det som gjør at hun trenger hjelp.

Når vi tar på oss en ny genser på jobb selv om den vi gikk med i går ikke lukter svette, så forteller vi de andre at vi fortsatt tar hensyn til hva som ansees som bra i samfunnet.

Enn så lenge er jeg i den flotte kategorien av smart selvstendig kvinne, har bare et par eksentriske trekk, litt artig liksom.

Vær vitnet mitt

Hvis jeg blir gammel må jeg antakelig bli forsiktig med å si hvor sjelden jeg vasker gulvene, ellers pusser de hjemmehjelp på meg. Jeg får antakelig blogge hele veien ut. Jeg ser det for meg.

Vi sitter i parken med skjelvende stemmer og en av dere sier "hun har alltid vært sånn, aldri vasket no særlig, bare se på vaskebloggen hennes, går helt tilbake til 2005."