onsdag, januar 04, 2006

Det uviktige kommer oftest opp

Når hjernen arbeider på egen hånd er det som flasher opp ofte ikke de viktige tingene, og om at det er godt å holde seg til det kjente:

Jeg og tannlegen min

I dag var jeg hos tannlegen og da tenkte jeg på Anne Chris. Det gjør jeg hver gang jeg er hos tannlegen. For 20 år siden var jeg på jakt etter en god tannlege etter å ha gått til en dårlig. Da anbefalte Anne Chris meg Michelet, som hun gikk til, for Michelet arbeidet som lærer på Tannlegehøgskolen og det tydet godt. Jeg bestilte time og oppdaget senere at jeg gikk hos Michelets lærling Hagen, men jeg var fornøyd likevel og har vært der siden. Jeg føler meg trygg hos Hagen. Det er stabilt og godt, jeg føler det nesten som om tannlegen hører til meg, vi skal være tannlege og pasient sammen til en av oss dør tenker jeg. Jeg sier jo ikke dette høyt til Hagen selvsagt, jeg er ikke dum heller, jeg bare blogger om det.

Så hver gang jeg tar trikken den altfor lange veien for å opprette pasientforholdet til Hagen uansett hvor jeg selv bor så tenker jeg på Anne Chris.

Her har jeg prøvd å beskrive tankeflash.

Anne Chris og jeg arbeidet sammen

Vi lærte hverandre viktige ting om livet, hva man kan si og tenke, og litt av hvert om Frank Zappa. Disse tingene, om hvor mye man kan bråke og om arbeidsmoral og om feminisme, de ligger nok langt nede i laget av personligheten min, men det som flasher opp til hverdags er småting.



Prioritere lebestift foran salaten

Hver gang jeg skal ha middagsgjester tenker jeg på Anne Chris akkurat rett før gjestene skal komme, når jeg løper rundt og er stressa. Da husker jeg at Anne Chris sa at det var ingenting å være urolig for, det med gjester. For gjester blir fornøyde bare de får en stol å sitte på, en drink i hånden og et askebeger. Det siste kan man merke seg nå for tiden. Så har jeg lært meg for egen del at stresset kan minimeres til å dusje og ta på lebestift, for alt annet kan gjøres etter at gjestene er kommet. Gjester liker å hakke noe, de blir unervøse av det.

Det er jo tross alt min blogg

Jeg kan vel få tilføye at jeg tenker på Arne Olav Brundtland ofte når jeg legger ting i trappa som skal opp eller ned neste gang noen går i den, for Arne Olav lærte meg om nyttelast for 20 år isden og jeg har holdt meg til den regelen etter det.

Om nyttelast, se avsnittet om ryktene.

Slik at, nå lever ikke Anne Chris mer, og selv om hun har hatt stor betydning i livet mitt så er det i prakis når jeg skal til tannlegen eller ha gjester at jeg tenker på henne. Og Arne Olav har jeg aldri møtt, likevel tenker jeg ofte på ham fordi jeg hørte ham snakke om denne nyttelasten i Nitimen eller hva det var for 20 år siden. Og Klaus Hagerup tenker jeg på når jeg sitter og stirrer på kontoene mine i Nettbanken, som du kan lese i lenka helt øverst evt.

Og da er det vel sikkert slik kan jeg tenke meg, at det går folk rundt og har flash om meg, ikke om de ordentlige tingene jeg har snakket om, skal jeg tro min egen hjerne, men om en detalj, noe jeg har sagt, som jeg ikke husker lenger.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start