Jeg befrir meg selv

Jeg har akkurat ryddet vekk ønsket om å skrive om bøker jeg har lest i det siste. Jeg har likt dem godt på ulike måter, det gir meg lyst til å anbefale, lyst til å skrive om det bøkene får meg til å tenke på, lyst til å dele, kanskje høre tilbake fra noen som leser her. Noen bøker har jeg mislikt aktivt, kunne blitt gøy bloggpost, men nei. Sånt må gjøres straks, tror jeg, mens følelsen er der. Det er lettere da i alle fall. Bøkene lå i en bunke og hadde forvandlet seg til en arbeidsoppgave jeg stadig utsatte.

Jeg har bestemt at jeg heller ikke trenger la meg forstyrre av halvferdige bloggposter. Jeg trenger ikke rydde i bloggkladdene og bestemme hva jeg skal skrive ferdig, så skrive dem ferdig, kaste resten. Kladdene kan rolig ligge der uten at jeg tenker på dem. Hvorfor har jeg latt meg forstyrre av dem? Nei.

Jeg har kastet mat i kjøleskapet som jeg ikke har lyst på, som ikke er særlig sunn, men som jeg likevel syntes jeg måtte bruke opp.

Om en uke skal jeg ut på en lang reise, jeg snakker bokstavelig, jeg har ikke begynt med kliss. Tidsskilleskapere som reiser får meg ofte til å rydde, gjøre ferdig ting som har ligget på vent en stund, det er et gode, - selv om jeg pleier si til meg selv at det ikke er nødvendig. Ta det med ro, ikke mas deg opp. Jeg har kastet en artikkel om velferdsstatens framtid, ulest. På den annen side har jeg ryddet i et ledningskaos på soverommet, surret opp i gummistrikk den enkelte ledning slik at de ikke blir til vas. Jeg har hengt opp bilder.

Jeg har jo gitt meg selv lov til å ta permisjon uten lønn, jeg har kjøpt meg flybilletter, steder å bo. To dager i Reykjavik, fire uker i New York, en uke på Gran Canaria. Dyrest og finest der vi skal bo kortest, jeg gleder meg til å være på stedene, og også til å vise dem frem, her og på Instagram.

Før det er det arbeid å få ferdig, og det forsøker jeg å ordne sånn i hodet at det blir en glede å gjøre det arbeidet, ikke et mas om alt som må huskes, alt som skal være gjort. Derfor pakker jeg meg nesten ferdig i ro og mak i dag. Derfor gikk jeg over Olaf Ryes plass til bokhandelen på hjørnet av parken. Jeg ville kjøpe meg to-tre-fire nye bøker som jeg har lyst til å lese. Jeg gidder ikke lese ferdig den fagboka om smak, e-postene til Breivik, skriveboka til Brenner, ikke nå i alle fall, skit i dem, jeg vil lese noe annet. Jeg gadd ikke være fornuftig å låne på biblioteket. Det ble ni bøker, mange av dem var lette pocket, men ikke alle.