Cirkus Cirkör har fått nye og morsomme bevegelser igjen

Du kan se en mann som kan spille fiolin mens han balanserer, en dame som kan snurre med de store skuldermusklene sine inni en stor rockering. Du kan se en musiker i et tårn med et svært glis og fiolin og trommebrett, folk som tripper på en ball, folk som vever seg trygt inn i fiskegarn. Bare det å ha strikking som ramme for en forestilling, det ligger en protest i det.

Jeg har fulgt med Cirkus Cirkör i mange år, reist til Stockholm, Paris og Wien for å se dem, vært med barn i gymsaler, telt og i selveste mekka: Den store hallen i Botkyrka utenfor Stockholm. Nåvel, begeistringen har dalt de siste årene. Jeg syns ikke forestillingene har vært så oppfinnsomme, de har liknet andre forestillinger mer enn det jeg har tenkt på som Cirkus Cirkörs eget uttrykk, de har trått vannet syns jeg. Men nå begynner de å likne seg selv igjen. Triksene er mer originale igjen, de flyter over i hverandre og det skjer ting utenfor trikset også, slik at man som seer ikke blir tvunget til å fokusere på et fixed trix. Det er kjedelig.

Jeg bryr meg ikke om temaet for forestillingen, jeg liker å se på kule bevegelser. Jeg liker å bli begeistret over å se noe nytt. Begeistring er en god følelse. Gjentakelser er godt og gir glede, men kan man få kicket av begeistring av dem? Jeg flyter vekk i tanker om gjentakelser og fordypning mot begeistring, i forestillinger og i forhold. Oh well.

Lillestrøm, Askim, Sandnes, Harstad, Fredrikstad, Hadeland, Arendal, Haugesund, Kristiansand, Skien og Larvik, her ser du når.

Her får du flere fakta om forestillingen og en video.
Videoen blir heftigere mot slutten.