søndag, oktober 06, 2013

På Arbeidermuseet

Klikk på bildet og se det i større versjon, se på fjesene, frisyrene, klærne. Jeg syns disse kvinnene ser helt anderledes ut enn slik jeg ser for meg kvinner fra gamle dager. Men så, hvor ofte har vi sett kvinner som arbeider på fabrikken i arbeidsklær. Noen av dem kunne sklidd rett inn i dette nu-et. I dag var jeg på det nye Arbeidermuseet ved Akerselva.



Blant de andre som gikk rundt og så på industrihistorie, møtte jeg en gammel, kvikk kvinne og vi kom i prat. Hun fortalte at hun fortsatt bodde i den leiligheten hun var født i. Da hun var 17 døde først mora tidlig på høsten, mens hun satt ved henne på Ullevål sykehus, et par måneder senere faren.

Politiet kom på døra og hun måtte bli med ned og identifisere ham. Han hadde lønningsposen hos seg, han ble slått ned og drept etter en pengekrangel. Han var alkoholiker, det var tydelig at hun ofte hadde fortalt at det var godt de bodde i første etasje sånn at de kunne hoppe ut av vinduet når faren var full og tok fram øksa. Faren hadde båt nederst i Akerselva, han dro ut og fisket mat. Han arbeidet på kaiene. Faren svømte ut til Amerikabåten for å få ting. Faren hoppet fra ti-meteren med broren på skuldrene, men da var han full.

Så var begge foreldrene døde og hun måtte forsørge de to yngre søskenene. Var det ingen fra kommunen som oppsøkte dere, du var jo et barn selv? Nei, sånn var det ikke da. Hun spurte noen i oppgangen hvordan hun skulle lage julesteika det året.

Etterpå, da vi gikk med rundt med en omviser, kom en kvinne på min egen alder. Hun hadde hes røst og så ut som hun var voldsomt forslått. På kinnbeinet var et par dager gammelt kutt uten plaster, som om huden og kjøttet rett under var sprukket opp av slaget av en neve. Det var som en flat pute med lymfevæske under huden på kinnet.

Hun hadde blåmerke, grønt egentlig, over hele kinnet, det strakte seg opp over øyet og langt nedover halsen helt ned til brystet. Jeg har aldri sett noe liknende. Hun fortalte at hun hadde ribbeinsbrudd, men at hun var på bedringens vei. Det fins så mange virkeligheter, noen rett borti gata, andre for merkelig få juler siden.

1 Kommentarer:

Anonymous Hege sa ...

For en historie. Med en sånn far, var det kanskje bedre å bli alene - tross alt.

Jeg må visst på Arbeidermuseet.

07 oktober, 2013 19:43  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start