Lou Reed er død
Stakkars Laurie Anderson, som levde med Lou Reed i mange år, og som jeg skriver om rett som det er på disse sidene. Lou Reed fikk en levertransplantasjon i vår, har vært skranglete siden såvidt jeg forstår. Men ikke så skranglete at ikke Laurie Anderson hadde planlagt konserter både denne måneden og neste.
Lou Reed sin nettside lar seg ikke laste opp akkurat nå. Det gjør Laurie Andersons. Vi kan muligens slutte noe ut av at hun avlyste konserten hun skulle hatt 16. oktober, men at 3.november-konserten fortsatt sto fast.
Sist jeg så Laurie Anderson var i operaen i august og da snakket hun om døden. Hun sa snakket om hunden Lolabelle som døde, og at dyr som mennesker trekker seg tilbake for å dø, eller vi går i det minste gjennom en prosess hvis vi ikke dør brått. Og det har vi ikke rett til å ta fra et individ.
Da de giftet seg i 2008, sa Laurie Anderson blant annet dette om forholdet til Lou Reed:
Well, I think he's probably made me a little tougher. And by that I mean if I'm sort of talking around something, he just goes, 'Why don't you just say what you really think? OK? You don't have to be nice or pretend. So that's been very interesting. And maybe it's almost the opposite thing that he's learning from me.
Mer om giftemålet, og flere bilder av de to
Laurie og meg i operaen
Husker du dette bildet, der Lou Reed forteller om de stilige brillene han har, med bevegelige brilleglass, sånn at han kan slå dem opp? Det er fra Blue in the Face. Og jeg tenkte på det den gangen i 2006 da jeg gikk rundt i Brooklyn og tenkte på Laurie Anderson rett som det var, og så plutselig gikk Lou Reed og Laurie Anderson rett forbi meg.
Det sammentreffelige med Laurie og meg
- Uten Lou Reed hadde ikke bowie turt å gjøre det han gjorde, skriver Andres Lokko i kveld. Lou Reed var personligen ansvarig för att skapa den moderna intellektuella rockmusiken.
- Punkvågen hade varit omöjlig utan Lou Reed. Den bästa bok som skrivits om punkhistorien, ”Please kill me”, inleds med Lou Reeds elchocker, skriver Jan Gradvall.
Her er Lou Reed med Julian Schnabel da spilte inn Berlin på film. Under er min Lou Reed som mot slutten av videoen gir et dempet smil, men et varmt smil til Antony, som har sunget Lou Reeds sang Candy Says, klippet av fra filmen Berlin. Jeg oppdaget foresten Antony i Oslo konserthus for tusen år siden da han koret på Lou Reeds Raven-turné.
Lou Reed sin nettside lar seg ikke laste opp akkurat nå. Det gjør Laurie Andersons. Vi kan muligens slutte noe ut av at hun avlyste konserten hun skulle hatt 16. oktober, men at 3.november-konserten fortsatt sto fast.
Sist jeg så Laurie Anderson var i operaen i august og da snakket hun om døden. Hun sa snakket om hunden Lolabelle som døde, og at dyr som mennesker trekker seg tilbake for å dø, eller vi går i det minste gjennom en prosess hvis vi ikke dør brått. Og det har vi ikke rett til å ta fra et individ.
Da de giftet seg i 2008, sa Laurie Anderson blant annet dette om forholdet til Lou Reed:
Well, I think he's probably made me a little tougher. And by that I mean if I'm sort of talking around something, he just goes, 'Why don't you just say what you really think? OK? You don't have to be nice or pretend. So that's been very interesting. And maybe it's almost the opposite thing that he's learning from me.
Mer om giftemålet, og flere bilder av de to
Laurie og meg i operaen
Husker du dette bildet, der Lou Reed forteller om de stilige brillene han har, med bevegelige brilleglass, sånn at han kan slå dem opp? Det er fra Blue in the Face. Og jeg tenkte på det den gangen i 2006 da jeg gikk rundt i Brooklyn og tenkte på Laurie Anderson rett som det var, og så plutselig gikk Lou Reed og Laurie Anderson rett forbi meg.
Det sammentreffelige med Laurie og meg
- Uten Lou Reed hadde ikke bowie turt å gjøre det han gjorde, skriver Andres Lokko i kveld. Lou Reed var personligen ansvarig för att skapa den moderna intellektuella rockmusiken.
- Punkvågen hade varit omöjlig utan Lou Reed. Den bästa bok som skrivits om punkhistorien, ”Please kill me”, inleds med Lou Reeds elchocker, skriver Jan Gradvall.
Her er Lou Reed med Julian Schnabel da spilte inn Berlin på film. Under er min Lou Reed som mot slutten av videoen gir et dempet smil, men et varmt smil til Antony, som har sunget Lou Reeds sang Candy Says, klippet av fra filmen Berlin. Jeg oppdaget foresten Antony i Oslo konserthus for tusen år siden da han koret på Lou Reeds Raven-turné.
innlegg av fr.martinsen på
21:16
2 Kommentarer:
Jeg er ikke verdens største fan. Innrømmer det. Ikke at jeg ikke liker Lou Reed (skriver liker, ikke likte, det jeg hadde noe med å like/ikke like ved ham lever fortsatt), men litt for mye av det han gjorde solo glir liksom bare forbi meg. Flink popmusikk, av og til griper det meg, litt for ofte blir det bare avstand. Liker Velvet U og opplever vel at John Cale var den som fikk det til å bli utfordrende, farlig kanskje. Og John Cale solo også der er det flere skiver som hører med til mine livsnødvendigheter, tror jeg. (Hør på Sabotage Live eller Paris 1919) men dette blir som Lennon/McCartney, det var kombinasjonen som var aller best. Og helt enig i at Lou Reeds betydning for moderne popmusikk har vært enorm. Både som del av VU og solo. Større enn John Cale, uten tvil... og vemodig når folk vi har hatt et forhold til dør.
Jeg var for ung da Velvet Underground var aktive, og jeg har bare vært delvis begeistret for Lou Reed. Jeg har vært på konsert med ham. Jeg kjenner endel av kulturhistorien rundt ham. Laurie Anderson er en ekstra inngang. Likevel, det er noe som berører.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden