Når det blir stress

Akkurat nå er jeg i en sump av stress, og denne bloggposten er en del av min stressmestring. Jeg har lagt merke til at arbeidsoppgaver kan ligge foran meg, jeg har ofte et greit grep om mengden og en avslappet plan om hvordan jeg skal forholde meg til hver og en av dem, de løses, nye kommer til, helt ok.

Men så kommer det en ekstra og litt uvant type oppgave

Vips forrykkes hele systemet, og til og med små oppgaver som å støvsuge og få avlevert en beskjed blir forstørret og ligger og murrer sammen med alle de andre oppgavene, små og store, jeg har tilsynelatende mistet oversikten over mengden og oppgavene flyter i en saus og jeg sitter i båten og kaver. Så og si.

I denne tilstanden nytter det ikke for meg å si at jeg må senke ambisjonene, ambisjoner du allerede har er vanskelig å senke uten å bli misfornøyd med produktet du skal lage og miste arbeidslysten, miste lysten til å gyve på løs på det, er det ikke slik?

Så i formiddag rydder jeg i stresset mitt. Jeg snakker om det til meg selv, til deg, jeg har skrevet en liste, jeg har kastet papirer på bordet mitt, ryddet vekk andre småting i huset og i hodet, ting som fikk ta uforholdsmessig stor plass, and so on. En av tingene som har stått på lista mi de siste ukene, er å nok en gang ta tilbake bloggen min og det akkurat passe for meg avslappede forholdet jeg pleier ha til den. Sånn. Det er gjort. Kommaene bestemmer jeg også over her inne.