fredag, mars 22, 2013

Svenskefaen peker på oss

Vi bare ler av det

Noen dager etter 8. mars pekte Aftenposten til Sverige og på en svensk akademiker som skal ha sagt at den populære ved-boka til Lars Mytting truer likestillingen og er rasistisk. Og herlighet så gøy det ble, liksom.

Det er ikke blodtåka som har lagt seg over koseredaksjonene. Det er det andre været: Evig solskinn. Og under den blå himmelen er journalistene enige om hva det er vi er enige om her i landet, og hva som heller er komisk.

Men skal ikke journalister pille borti tilsynelatende enigheter da?

Etter at den svenske teaterinstruktøren Sofia Jupither skrev at hun mente Torbjørn Egner var en gammeldags koseagitator som med fordel kunne legges til side for barneteater som ikke var fra besteforeldrenes tid, ble hun overrasket over hvor personlig nordmenn tok kritikken hennes. Hun oppsummerte: Man blir lett «hemmablind» for egen kultur. Og det blir vi jo. Når da noen svensker tar seg bryet med å ta en kikk på oss utenfra, skulle vi ikke benyttet sjansen til å høre etter hva de sier og snakke litt om det, før vi avfeier blikket deres med et: Hø Hø! og et lårklask?

Nå er det en en svensk etnolog, Jonas Engman, som har skrevet om menn og ved og boka til Mytting, den selger godt i Sverige også: Grillning, snickra på hus och vedhuggning är manliga scener. (..) Vi tror att vi vill släppa in alla och bli jämställda, men jag är övertygad om att det finns djupa konservativa värderingar som vi inte vill se.

Så da ble det Rai Rai. Den norske kulturforskeren Aftenposten snakket med mener svenskeakademikeren ser spøkelser ved høylys dag, uttalelsene grenser til konspirasjonstenkning, han er forvirret, det er et banalt utslag av nabomisunnelse, og hvis du først søker etter noe som kan virke truende, kan du finne det mange steder.

Forfatteren selv mener kritikken overhodet ikke rammer boka hans, og at det rett og slett er vanskelig å ta den alvorlig.

NRK ringer til kjønnsforsker Jørgen Lorentzen og han må nesten ty til latteren, sier han, så komisk er det å tenke på at svenskekollegaen mener vedhugging kan bli til hinder for likestilling og integrasjon. Lorentzen tror kvinner setter stor pris på at menn går i skogen og hogger ved, og dermed hoppet han over det faglige synspunktet fra sin svenske kollega. Journalistene og kjønnsforskeren kunne hjulpet til med å sette synspunktet inn i en sammenheng, men nå fikk Lorentzen heller hjelp på veien til å smette seg tilbake til den joviale posisjonen han hadde før Harald Eia smeiset ham.

Svisj, svosj, der var den kritikken ute av verden. Svenskene er så rare. Vi er norske.

Noen av oss er menn, og jeg vet ikke hva vi skal kalle meg som sleper med meg kirsebærtrestokker fra naboen og sager dem opp. Det er meg som plukker pinner og legger i håndveska på vei hjem fra jobb - til sammen blir det opptenningsved. Det er meg som sent på kvelden når jeg har drukket opp og er ferdig med å stirre inn i peisen og grave i glørne, ser på stabelen min med tilfredshet før jeg går og legger meg.

Jeg kastet meg over ved-boka til Mytting. Og visst tåler jeg at han skriver om ved og menn, det er flest menn som driver med ved. Man skal jo leve i samfunnet og ha glede av lesing, så jeg glatter over og oversetter slik at tekster handler om meg også. Men Lars Mytting dytter meg ut på siden av ved-hyggen med å fortelle meg at "En mann kan nok knusle med kuvertprisen til konfirmasjonen, være treg med å bestille nye hagemøbler og velge garasjebygning foran syden, men han som lar sin familie fryse, har karakterbrist." og "Valg av motorsag definerer mannen. Det er et innkjøp som ikke skal gjøres på hagesenteret en lørdag mens iskrem smelter nedover fingrene på ungene og kona maser om at parkeringa snart går ut."

Lars Myttings penis-språk skygget over de tekstbitene jeg ellers likte. Ville han det? Sikkert ikke. Men det ser ut som han syns det er et lite problem: Ha´kke tenkt over det egentlig. Den friske, hvite, velplasserte mannen skjønner ofte ikke hva vi andre maser med.

Jeg er så raus en leser, altfor raus. Man skulle fyrt seg opp i vansinne oftere, men se, så mister man sin coolness og er ikke lenger på banen sammen med de andre, den banen noen har definert er vår bane. På den banen klager man ikke over kjønnet språk.

Spalten i Journalisten i dag

6 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Veldig bra refleksjoner! Takk!

22 mars, 2013 10:39  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg blir sjelden lei meg når jeg faller utenfor målgruppen, være seg en bok om ved eller kiosklitteratur i form av erotiske familiesagaer.

Jeg er mann, og feminist, men er litt lei av at alt skal passe alle, og ingen tær må tråkkes på.

Menn kan være menn uten at det skal være negativt -- det samme om kvinner. Hvis jeg hogger ved, fruen lager mat, og begge er ÅPENHJERTLIG tilfredse med det, hvorfor skal vi bry oss om feministenes definisjon av likestilling?

22 mars, 2013 14:42  
Anonymous tb sa ...

Jeg liker boka til Mytting. Det gjør hun jeg deler huset med også. Så da må vi begge være i målgruppen, selv om vi har ulike kjønn? Men jeg reagerer akkurat som du, over den overdrevne kjønningen han hele tiden bedriver.Han utdefinerer alle de dyktige og sterke kvinnene jeg har kjent i mitt liv som både har kløvd og stablet ved mye bedre enn jeg noen gang vil klare. Ja, det er jeg som bruker motorsaga, og jeg kløyver ved, og jeg stabler, men det er fruen som er mssteren på de to siste tingene. Det er faktisk ikke noen spesifikk mannlig egenskap å være flink til å kløæyve og stable ved. Og dette våset om det erkemaskuline ved å kjøpe motorsag, på den Rette Maskuline Måten, det er jo bare, ja rett og slett vås... Synes jeg

22 mars, 2013 16:03  
Anonymous tb sa ...

Helst skal du vel, som Skikkelig Mann, stengt talt ikke kjøpe en motorsag, med derimot vriste den løs fra de stive fingrene til en annen alfa-hann som du nettopp har nedkjempet og drept for å få tak i saga hans?! Ikke noe vaginalt tøys med hagesenter og barnestell og slikt nei...

22 mars, 2013 16:06  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Anonym mann som samtidig er feminist.

Selv er jeg lei av retorikken som ofte kommer i kjølvannet av feministisk kulturkritikk, at ingen tær må tråkkes på? Og det tilbakevendende som nesten bare kommer i den sammenhengen: Andre kvinner i andre land har det ille. Som om det hindrer oss i å diskutere hvor Munchmuseet skal ligge.

"Menn kan være menn uten at det skal være negativt" skriver du. Og dermed legger nettopp du føringer på hva det innebærer å være mann.

Jeg kritiserer nødig enkeltpersoners valg, om de vil sprøyte leppene sine til pornostørelse, om de vil jobbe så mye på kontoret at de ikke får kontakt med barna sine, eller om de vil jobbe så lite at de får lite penger å rutte med som gamle.

Men jeg mener det er viktig å diskutere slike ting slik at den enkelte kan bli oppmerksom på konsekvenser ved valget sitt i tide til å snu, det er jo det vi driver med hele tiden, er det ikke? å reflektere over valg vi gjør?

I tillegg mener jeg vi gjennom politikk skal legge føringer for å endre samfunnet, f.eks gjennom pappapermisjon og kjønnskvotering. Kulturen kan være en seig materie, den bør hjelpes til å rydde opp i gamle urimeligheter, det gidder vi ikke vente i generasjoner på.

23 mars, 2013 11:21  
Blogger fr.martinsen sa ...

tb,
neste skritt: Vaginalstaten tvinger kuk-eliten inn i hagesentre!

23 mars, 2013 11:23  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start