Hvem får bo her?

Det tror jeg vennene til Paul Auster og Siri Hustvedt får.


Klikk på bildene og se på hvordan de har karnapper og store vinduer.


Og når du nå vet at de ligger på en høyde og har omtrent dette til utsikt, da kan man nesten ikke tenke seg.


W. H. Auden (1907–1973), Andrea Dworkin (1946–2005),
Sigrid Undset, Walt Whitman (1819–1892), har bodd her. Hvorfor bor ikke alle med penger på Brooklyn Heights, fins det bedre? Jeg må gå opp der og ta en ordentlig kikk.


Dessuten holder de på å lage området langs vannet der det nå er store betongflater om til park.

Hvem får spise her på River Café under Brooklyn Bridge? Det kunne vi fått, selv om det var dyrt, men det var lenge til middagen var ferdig så tok to Sierra Nevadas og satt og så og det var fint.

Fra baren var det fint, den utsikten.


Og så var det to utebord utafor baren og der var det også fint, den utsikten. Med brygga på andre sida som speilet seg i vinduet.


I inngangen hadde de ikke bare blomsterbukett på disken. Uklare, men dere skjønner.


Utenfor hadde de en liten park der en kelner satt og spiste en brødskive pakket i aluminiumsfolie i en fabrikk. Bære rundt på den maten hele dagen, og så spise olapakke?


Vi gikk opp til neste bro, Manhattan Bridge, etter forslag fra twitterkontakt Lars Laading og spiste på Superfine og selv om jeg ikke syns den grilla blekkspruten som sto på menyen denne lørdagen var så god (den smakte dampa bare) så var svinekoteletten jeg spiste veldig smakfull. Og kålen! Og sausen. Kålen smakte grilla.


Det var et fint sted, murvegger, nedsenket bar, blanding av bar, café med biljardbord og restaurant, alt i samme rom, man kunne se alt, alle figurene, en pen og blid gammel mann, forsiktig miamibrun, med hatt med bånd på, store hender, som han kanskje har spilt piano eller gjort sopranosaktige ting med, en utsøkt stokk med utskåret kule, ring i øret. Han kom inn og tok en drink og gikk igjen. En femåring som studerte biljardspillet.

Men hvorfor sniker ikke disse murstedene noen akustiske matter inn, det er støyete. Vi sjekket desibelnivået med mobilen og planla å starte en trend der man legger inn støynivå rutinemessig på Foursquare.


Kelnerne, så uvanlig vanlige ut, dvs. det var en kuling med lue og en annen mann som spilte ut sin feminine attitude i stor grad, men så var det en 60-årig restaurantsjeftypkvinne med store pupper og svart bustete langt hår og svart kjole som det er mulig å kalle flagrende gevanter hvis man skulle holde seg med slike ord, hun så ut som en P2-lytter som drev med astrologi kanskje. Den kelneren jeg likte best å se på var en kvinne på 50 med rødt farget hår og grå ettervekst som hadde et billig bomullsskjørt på og en grønn nuppete ullgenser. Hun så utilslørt bekymret ut mens hun holdtkontroll over bordene, som om hun absolutt ikke var seg bevisst at hun var på utstilling. Alt dette gjore meg rolig.

Mens jeg har skrevet denne bloggposten har det utviklet seg en plan om å dra til Brooklyn Heights og spise frokost og så dra på et møte som Occupy Wall Street-demonstrantene har klokka 14. Klokka er 11:30 her, 16:30 i Norge.