Lars Mytting: Hel ved, oh well

"Hel ved" heter boka og hel ved er folk det er tak i, folk med integritet, ryggrad. Folk som ikke vingler, folk som ikke er noen pingler men som sager veden sin sjøl, kan man forestille seg.

Men faen hvor sur jeg ble

Og det skal godt gjøres, så glad som jeg er i ved.

For det er meg som sleper med kirsebærtrestokker fra naboen og sager dem opp, det er meg som plukker med meg en pinne eller fire og legger i veska på vei hjem fra jobb - for opptenningsved. Det er meg som sent på kvelden når jeg har drukket opp og er ferdig med å se inn i peisen og grave i glørne, holde ilden ved like, ser på stabelen min med tilfredshet før jeg går og legger meg.

Det har gått sport i å dra nedfallsstokk hjem fra elva og parken og å holde meg med egen ved høsten og vinteren og våren gjennom. Jeg planla å sende bilde av stabelen min til facebooksida.

Så enkelt det skulle være kunne man tro, å joda: Snakke om menn som driver med ved, de er flest det er greit. Men i språket sitt ikke direkte stenge ute den som er kvinne og som leser, slik: "Valg av motorsag definerer mannen. Det er et innkjøp som ikke skal gjøres på hagesenteret en lørdag mens iskrem smelter nedover fingrene på ungene og kona maser om at parkeringa snart går ut."

Kapitlet om redskapen inviterer ikke lenger meg inn

Ikke introduksjonen til kapitlet om ilden heller: "For en mann kan nok knusle med kuvertprisen til konfirmasjonen, være treg med å bestille nye hagemøbler og velge garasjebygning foran syden, men han som lar sin familie fryse, har karakterbrist."