Det er jeg som er pinnekvinnen

I går ble det såpass kjølig at jeg satte på strømmen igjen.
Hittil har jeg bare tent opp i peisen når jeg kom hjem om ettermiddagen.

Jeg har en lek, jeg samler ved og pinner i parken, langs Akerselva,
og i skogen. Det er utrolig mye som ligger og slenger.

Og i dag kastet jeg meg inn i nettmøte med Bjørn Gabrielsen i Dagbladet. Spørsmålet mitt er nesten nederst og dreier seg om hvordan jeg skal få has på denne kubben



Ett år klarte jeg meg med ved gjennom hele vinteren, i fjor kjøpte jeg litt ved på slutten av sesongen, i år får vi se. Jeg har samlet en del gjennom sommeren så jeg ligger ikke så verst an.

Jeg tar det ganske rolig

Jeg tar med meg en stokk på vei hjem fra jobb, jeg sniker til meg pinner fra Olaf Ryes plass på vei hjem fra øl.


Jeg har ønsket meg peis nesten hele mitt voksne liv. Jeg var en bål-unge. Jeg flyttet til peis for tre år siden, siden da har jeg sittet og rotet i glørne som en annen Askepott.

Jeg fyrer opp hele tiden, og søppel og avisen går også der.