Det er ikke sånt

det er ikke sånt man pleier skrive hjem om

Det er ikke engang det at Turboneger er min kind of gjeng, men det er rett i nærheten. Og Vulkan er rett i nærheten av der jeg pleier være, der jeg bor.

Jeg tenkte jeg ville stikke nedom og suge ut adrenalin og ta med meg hjem.

Jeg kunne trenge det

Jeg har altmulig jeg skulle gjort denne helga, men det er ikke måte på hvor slapt jeg tok stand på ettermiddagen og kvelden i dag.

Jeg kom subbende bakpå

Jeg hadde knapt stått opp og hengt opp klesvasken så var kvelden her og jeg var mett og trøtt og edru.


Så jeg prøvde å forte meg og kaste innpå en vin og gå ned bakken og bortover sletta, der Bellona var før hørte jeg at konserten var i ferd med å kjøre rulletekst, men jeg gikk likevel inn og skjønte at jeg hadde feildisponert løpet.

Asbjørn Slettemark rydda i listene sine sikkert og skulle vel spille plater til de med svette brystkasser og seilerluer og jakker med Turbojugend Gjerdrum på og Håkon Moslet sto i et hjørne sammen med andre folk som gliste bredt og alle virket så fremmede.

Hadde jeg vært fullere ville de nok interessert meg mer, som vore de i en film eller no. I stedet gikk jeg ut igjen og opp bakken, noen karer ropte øy du med kamera ta et bilde´a - av han som pisser, alltid det. Jeg løfta bare armen i en slags vennskapelig men arrogant hilsen og gikk den korte veien hjem.


Dette omtrent var det jeg gikk glipp av